Leksikon:Nederfeldig
Hopp til navigering
Hopp til søk
Nederfeldig.
I. Det samme som lovfeldt (se lovfelde).
II. Om en part i en rettssak som har tapt sin rett:
- a) den saksøkte fordi han er uteblitt uten lovlig forfall eller ikke har vært i stand til å bevise sin uskyld,
- b) saksøkeren fordi han er uteblitt fra rettsmøtet.
III. Vanlig uttrykk for at en rettshandling skulle være uten virkning. Også brukt om en dommer hvis rettsavgjørelse underkjennes.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |