Leksikon:Odelsskatt

Odelsskatt, skatt på private jordeiere, betalt med en viss del av landskyldinntektene av jord som de ikke brukte selv. Odelsskatt kom opp i første halvdel av 1500-tallet og ble først krevd bare av jord­eiende bønder. Fra tidlig på 1600-tallet skulle det i tillegg ytes odelsskatt av borger- og embetsmannsgods, senere også av adelsgods (jamfør skattebrev 21. februar 1682). Fram til 1663 ble odelsskatt betalt med l/8, 1/4 eller 1/2 av den skattbare landskylda; senere gikk odelsskatt med faste satser av hver skyldenhet helt til denne skatten ble opphevet ved lov 1. juli 1816. Betegnelsen odelsskatt var misvisende på mange måter. Den ble betalt ikke bare av odelsgods, men også av kjøpe- og pantegods og av mange som satt som leilendinger på de gårdene de selv brukte. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.