Leksikon:Preken

Preken, (latin praedicatio, kunngjøring), oftest betegnelse på prestens utleggelse av bibeltekster i forbindelse med gudstjenester og kirkelige handlinger. I 1215 ble biskoper og prester med sjele­sorgansvar gitt plikt og rett til å holde preken. Preken fikk økende betydning i gudstjenestelivet i senmiddelalderen, da også tiggermunker (mendikanter) holdt prekener mange steder, og også utarbeidet hjelpemidler for utarbeidelse av preken. I vanlige sognekirker var preken som oftest enkel gjennomgang av en bibeltekst (homilie, i motsetning til den mer kunstferdige sermo) eller sentrale punkter i troen (budene, trosartiklene, sakramentene).

Ved reformasjonen fikk preken en helt spesiell plass, da det religiøse budskap mer skulle høres enn ses. Preken hørte med til prestens viktigste plikter overhodet, fordi den lutherske religionsforståelse bygde på at alle døpte skulle kunne forstå og utlegge Guds ord (det såkalte skriftprinsippet). En vanlig del av det lutherske kirkeinventar ble derfor prekestolen. Flere bestemmelser fra 1500–1700-tallet bestemte at preken ikke skulle vare lenger enn en time, og mange prekestoler ble utstyrt med egne timeglass. Forordn. 22/4 1645 kom med foranstaltninger mot at folk skulle sovne under preken. Preken fulgte tekstene i kirkeåret (s.d.), og på landet skulle den siste del av preken brukes til å utlegge deler av katekismen. Det var vanlig å ringe med kirkeklokken i forbindelse med at preken skulle begynne («presten gikk på stolen»). Preken ble avsluttet med forbønner og tidvis med opplesning av kirkelige forordninger (C.5. no. lov 2-4-12/13). A.B.A.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.