Leksikon:Rikskansler

Rikskansler eller Rigens Kansler, dansk embetsmann knyttet til utøvelsen av kongens dømmende myndighet gjennom rettertinget (s.d.). Rikskanslerens oppgave var å ha ansvaret for de kongebrevene som angikk rettertingets virksomhet, og å oppbevare det spesielle seglet som ble brukt ved utstedelsen av disse brevene: sigillum ad causas, senere kalt «Rigens Indsegl». Han kunne også opptre som dommer. Tittelen «Rigens Kansler» oppsto på 1400-tallet. Tidligere omtales han som «retter» eller «justitiarius», og denne navneskikken kom til å vedvare langt inn i nyere tid. Betegnelsen rettertingskansler forekommer også.

På sett og vis utgjorde det danske rikskanslerembetet en parallell til det norske kanslerembetet slik det utviklet seg etter 1400. Norges rikes kansler var også justitiarius, men utgangspunktet for de to embetene var vidt forskjellig. Mens det norske kanslerembetet opprinnelig best sammenlignes med de to andre danske kanslerembetene: «Danmark Riges øverste Kansler» og «kongens kansler» (det første av disse to embetene forsvant i 1536), var den danske rikskansler fra opphavet av ensidig knyttet til rettsvesenet. Rikskansler var som oftest en adelsmann med god kjennskap til verdslig dansk lovgivning, men embetet ble sjelden rekruttert fra adelens toppsjikt. Embetet steg i anseelse etter 1536, og rikskansler fikk status som riksembetsmann (se riksembete) i 1646. Rikskanslerembetet falt bort sammen med rettertinget i 1661. Griffenfeld bar tittelen rikskansler i tidsrommet 1673–76, men hans stilling hadde ikke noe med det tidligere rikskanslerembetet å gjøre. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.