Leksikon:Justitiarius

Justitiarius (middelalderlatin). Både den norske kansleren og den danske «Rigens Kansler» kalles i senmiddelalderen undertiden justitiarius. Tittelen refererer til deres sentrale rolle i rettsapparatet. Således fikk den norske kansleren (justiciarius regni Norvegiæ) hovedansvaret for å administrere drapsprosessen. Denne tittelbruken ble alminnelig i løpet av 1500-tallet. (Jamfør Norges rikes kansler.)

Etter 1660 ble rettertinget (se dette) erstattet av høyesterett (se dette). Dermed forsvant også det gamle danske rikskanslerembetet, som hadde vært knyttet til rettertinget og rettergangen. Det eneste kanslerembetet som fortsatte å eksistere i Danmark var embetet som leder for kongens kanselli, før 1660 kalt kongens kansler, etter 1660 også rikskansler. (Jamfør rikskansler, og riksembetsmenn.) I prinsippet var kongen leder av høyesterett, men da det var praktisk umulig for ham å presidere i retten, skulle lederen av kanselliet fungere som president. Det skulle imidlertid vise seg vanskelig for kansleren å fungere både som rettsformann og som leder av kanselliet, og fra 1674 ble den daglige ledelsen av høyesterett lagt til en ny embetsmann som fikk tittelen justitiarius. I 1758 ble det formelle presidentembetet avskaffet, og justitiarius var fra nå av den eneste formann i høyesterett.

Ved instruks 20. desember 1684 ble det opprettet en fungerende formannsstilling for den norske overhoffretten (se dette) med tittel av justitiarius. Han etterfulgte på sett og vis den norske kansleren, som hadde vært knyttet til overhoffretten inntil kanslerembetet ble opphevet i 1674. (Ved opprettelsen av overhoffretten i 1666 ble det bestemt at stattholderen skulle være preses med stiftamtmannen i Akershus som visepreses, men dette var bare ­honorære titler.)

Ved forordn. 11. august 1797 ble det opprettet nye overdomstoler i Norge, stiftoverrettene (se dette). Samtidig ble overhoffretten og lagtingene avskaffet. Formannen i de nye domstolene fikk tittelen justitiarius. Ved opprettelsen av en egen norsk høyesterett i 1814 fikk også formannen for denne domstolen tittelen justitiarius, høyesterettsjustitiarius. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.