Leksikon:Rundfisk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Rundfisk eller stokkfisk, fisk, hovedsakelig torsk, som er sløyet og hvor hodet er brukket av ovenfor nakken. Rundfisk henger parvis på hjell til tørking (jf. sperre II). Rundfisk egner seg best for tilvirking i kaldt klima, og var etter forordning av. 12. september 1753 bare tillatt produsert fra Nordmøre og nordover, i tiden januar–mars. Mesteparten av skreien ved lofotfisket (s.d.) ble tilvirket som rundfisk. Fra 1786 ble ikke rundfiskproduksjon tillatt etter 14. april. Ved lov 13. sept. 1830 ble rundfiskproduksjon tillatt i Finnmark inntil 15. mai. Rundfisk er utvilsomt den eldste tilvirkningsmåten i det kommersielle fisket i Nord-Norge. Jf. råskjær. H.D.B.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |