Leksikon:Sake

Sake (dansk, verb, norrønt saka), å anklage, saksøke eller gi skyld, herav saket (dansk perf. pt., gno. sakaðr) som ble brukt om den som var anklaget eller beskyldt. Ordet sakebunden (dansk) ble brukt synonymt med saket, det vil si saksøkt. Sakesløs (dansk adjektiv, gno. saklauss) betegnet en uskyldig person. Verbet sakgi (dansk) ble brukt i betydningen å anlegge en sak, reise et søksmål. Sakvolderen (dansk) var egentlig den person som var skyld i at en sak ble reist, og ordet kunne derfor bli brukt både om saksøkeren og den saksøkte. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.