Leksikon:Sankevitner

Sankevitner, i dansk-norsk rettsspråk vitner som hver især har iakttatt en bestemt del av en antatt kjensgjerning, som oftest til forskjellig tid slik at vitneutsagnene vanligvis supplerte hverandre. C.5. no. lov (1–13–1) godkjente ikke sankevitner. Sankevitner ble også generelt brukt i betydningen upålitelig vitne. Vitneforklaringene kunne bli kalt sankeprov. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.