Leksikon:Sending

Sending. Skikken med at naboer innenfor belaget og skyldfolk hadde med seg forskjellige slags matvarer når de for i gjestebud er kjent helt fra middelalderen. Bryllup, barsel, gravøl og julegilde bar derfor preg av å være sammenskuddslag. Matvarene, sendingen, var opprinnelig en hjelp til den som holdt gjestebudet, men fortsatte også etter at mathjelp ikke lenger var nødvendig. Sendingen antok derfor karakter av å være en symbolsk gave; det kunne være en kake, et grautspann og liknende, og sending ble en fast og formalisert del av gjestebudsskikken i Norge. Sendingsskikken har mange forskjellige lokale navn: nysto, nøring, fone, fón, forn, fønn, folna, bening, beining og bæring. S.I.

II. Folkelig sykdomsbetegnelse med om lag samme betydningsinnhold som kast og skot (se dette). S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.