Leksikon:Sensur

Sensur av trykksaker var vel kjent før reformasjonen, og lagt til Københavns universitet. Kirkeordinansen 14. juni 1539 fastsatte at ingen bøker måtte innføres eller trykkes i Danmark eller Norge uten å være gjennomsett av vedkommende superintendent og av den teologiske professor ved universitetet. Omtrent tilsvarende bestemmelser om sensur er inntatt i C.5. no. lov 2–20, og ble opprettholdt til 1770. Verdslige skrifter ble fordelt til vurdering mellom de øvrige professorer. Sensur av aviser var fra 1738 tillagt generalpostdirektøren, men ble ved reskript 15. oktober 1756 underlagt en egen sensor.

Etter en forordning i 1562 skulle alle sensurerte publikasjoner bære påtegningen Imprimatur (lat., kan trykkes) og vedkommende professors navn. Reskript 10. oktober 1738 tillot at professorens navn ble utelatt, mest for å unngå at sensor skulle bli tillagt de meninger som skriftet forfektet, og påskriften skulle lyde Imprimatur in fidem protocolli Facultatis NN, det vil si bevitnet av vedkommende fakultet.

Ved reskript 14. september 1770 opphevet Struensee sensuren, ved reskript 7. oktober 1771 presisert slik at forfatteren var ansvarlig for at skriftet ikke stred mot loven og forordningene. Om forfatteren var ukjent, bar boktrykkeren ansvaret. Trykkefriheten ble på ny innskrenket flere ganger i den følgende tid, blant annet ved reskript 3. desember 1790 og særlig ved forordning 27. september 1799.

Grunnlovens § 100 opphevet forhåndssensur i Norge. (F.J. Haslund, «Ytringsfriheten i Danmark-Norge 1500–1814», Literature as Resistance and Counter-Culture, Budapest 1993.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.