Leksikon:Alen

Se også alen i Lokalhistoriewikis hoveddel.

Alen, m. (f.). I middelalderen og til dels langt inn i nyere tid var det to alenmål i bruk i Norge. Det lengste (norrønt stikka, f.) var ifølge A. Steinnes (NK 30 s. 125) på cirka 55,3 cm, og det korteste (gno. þumaloln, f., tommel-alen) på 6/7 stikke = 47,4 cm. Opprinnelig hadde kanskje de to alenmålene hver sine bruksområder, men etter hvert ble de dominerende i hver sine distrikter (jamfør stang I).

Fra 1541 til 1683 var sjællandsk alen påbudt også i Norge. Den er senere beregnet til 63,26 cm, det vil si ca. 8/7 stikke = 4/3 tommel-alen. Ved forordning 1. mai 1683 ble alen satt til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8 cm. Lov av 28. juli 1824 justerte alenmålet til 62,75 cm. Regnemåten var ellers: 1 alen = 2 fot = 24 tommer à 12 linjer eller strå. Etter innføringen av det metriske system i 1870-årene har det vært vanlig å regne 1 alen eller meter-alen = 60 cm. Jamfør stolpe. Til tross for lovgivningen holdt de tradisjonelle norske alenmål seg lenge; ennå i 1860-årene var den gammelnorske stikka i bruk blant båtbyggere på Sunnmøre og i Rana.

Fynsk alen, jysk alen og lybsk alen holdt alle noenlunde samme lengde: 56,6–57,7 cm.

Sagalen er nevnt i NRR II s. 202 som mål for lengden av et sagskår ved langskjæring av tømmer med håndsag. Den er der satt til 1 3/4 sjællandsk alen, det vil si 110,7 cm.

Skogalen var et norsk alenmål som ble brukt ved måling av tømmer. Ifølge Arent Berntsen (IV s. 543f.) var 1 skog-alen = 22 skogtommer = 17/20 sjællandsk alen, dvs. ca. 53,77 cm. I Rana ble det ennå mot slutten av 1800-tallet, blant annet ved salg av skogsvirke, brukt en skogsmåls-alen på 21 tommer (vanlig krambu-alen: 24 tommer). H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.