Leksikon:Sjølholder

Sjølholder.

I. Det samme som sjølfosterkar (se dette).

II. På fiske var sjølholder en mann som ikke deltok på ordinær måte i båtlaget (se dette). Vanligvis stilte han bare med en del bruk; han deltok i arbeidet om bord, men fikk bare inntekten av den fisken som kom på hans bruk, ikke lott. Denne fisken overtok sjølholder gjerne i sløyd tilstand, slik at lever og rogn gikk til å dekke lagsutgifter. Dette kunne også kalles å ro med lausgarn. Unggutter første året på fiske kunne være sjølholder i stedet for halvkar (se dette); ofte var kokkgutten (se dette) i Lofoten avlønnet som sjølholder, liksom voksne kokker på større fiskebåter i senere tid kunne ha bruk som sjølholder ved siden av kokkhyra. I nyere tid har også kokka i Lofot-væra eller Finnmark ofte vært avlønnet med kanklott i stedet for hyre, det vil si fisken av for eksempel ett garn eller en stamp line. H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.