Skipper betegnet i Nord-Norge i eldre tid en jekteeier, mens føreren av jekta kaltes styrmann (kunne være eieren). Skipper i den gamle betydning forsvant sammen med jektefarten. Skipper ble etter 1900 brukt i betydningen høvedsmann (se dette). Å skipe seg med betyr å tinge seg plass på fiske; å være skipa, å ha fullt mannskap. Den som skiper seg med, blir også i en del målfører kalt skipper. Å spørre etter skipperskap vil si å spørre etter hyre eller rorplass. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.