Leksikon:Skjerding

se også artikkelen skjerding i lokalhistoriewiki.nos hovedrom

Skjerding, m., eller skore, f., var normalt av jern og ble brukt ved åpne ildsteder (åre, røykovn, peis) til å henge gryter på. Ved åre og røykovn hang skjerdingen i en bjelke over varmen; ved peis var den dels hengt opp i et tverrjern et stykke oppe i pipa, dels festet svingbart til et loddrett jern (ovnsjern) som sto i forkant av peisåpningen eller inne i peisen. Denne typen skjerding kaltes vindskjerding (av vinde, verb) i motsetning til den vanligste og eldste typen, hengskjerding. Vindskjerdingen kunne også være av (kraftig) tømmer og plassert utenfor peisen. Dette ble i Sør-Norge helst gjort på setrene (tunge ystepanner). I Nordland var slike skjerdinger vanligere (kalt kjerringlette eller håv). H.W./H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.