Leksikon:Skårunge

Skårunge eller skåre.

I. Årsunge av måse.

II. Førstereisgutt på fiske i Nord-Norge. Også eldre og mer øvde fiskere ble kalt skårunge første gang de deltok i store sesongfiskerier. Skårungetiden var regnet som en opplæringsperiode. Dette ga seg uttrykk i at samtlige i laget kunne kommandere skårunge til all slags arbeid; vanligvis måtte han også koke i land og vaske opp, foruten å delta fullt ut i båten. Dessuten skulle man gjerne narre skårungen ved forskjellige anledninger. Dette var kalt skårungestykke, men dette ordet kunne også brukes om alle slags mistak av skårunge i fisket. Skårungearbeid var generell betegnelse på dårlig utført arbeid, også av eldre. For å komme ut av skårungestatusen var det nødvendig med handsing (se dette). Skårunge kunne også kalles ramnkar eller -gut. Se også kokkgutt og halvkar. H.D.B.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.