Leksikon:Teig

Teig, jordmål av skiftende størrelse. Matrikkel 1666 for Romerike kaller en slåtte-teig som er 8 stenger bred (stang à 7 alen), for måls-teig eller teig.

I Hallingdal, Telemark og «mangesteds paa Sørlandet og Vestlandet» (Norsk Bonderet II s. 79) var 1 teig det slåtteareal som en alminnelig, flink kar kunne slå på en uke. Der det dreide seg om utslått, regnet en at teig holdt 12–16 mål (cirka 10 900–14 500 m2). En slik teig kaltes også lauv slått, vekes-teig eller dalars-teig; mindre slåttestykker ble rangert slik: 1 dalars-teig = 4 orts-teiger = 6 marka-teiger (eller dags-teiger).

Som åkermål var teig i Lister og Mandals amt det areal som ga 20 trever korn, det vil si 520 nek. På Jæren ble samme åkervidde kalt tjugvidda (20 trever = 1 tjug korn). (K. Østberg: Norsk bonderet II s. 79.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.