Leksikon:Tjuende dag jul
Hopp til navigering
Hopp til søk
Se også Tjuende dag jul i Lokalhistoriewikis hoveddel.
Tjuende dag jul (latin octava epiphania domini), 13. januar, ble mange steder regnet som siste dag av julefeiringen. I Norge, Sverige og deler av Finland ble den også kalt knutsdag eller liknende og var knyttet til minnet om den danske helgen Knud (se Kanuti ducis): «Tjuende dag Knut kjører jula ut». Primstavtegn: klokke (jula ringes ut), svepe (jula kjøres ut), tønne eller omsnudd drikkehorn (juleølet er drukket). I Nord-Norge er tjuende dag jul kalt tjuanthelg, som i enkelte strøk allerede på 1500-tallet var fast avreisedag til Lofot-fisket. Enkelte steder ble tjuende dag jul regnet for «gamle nyårsdag», noe som passer med betegnelsen «gamle juledag» på trettende dag jul (jamfør kalender). H.W.
 |
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside | Forord | Forkortelser | Forfattere | Artikler | Kilder og litteratur |
 |
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk. |