Leksikon:Utlegg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Utlegg.

I. Det er eksekusjon, tvangsfullbyrdelse i saksøktes bo. Eldre lovspråk bruker gjerne innførsel og nam som betegnelse på slike utleggsforretninger. Opprinnelig hadde disse ordene forskjellig betydning: Innførsel var utlegg i fast eiendom, mens nam var utlegg i løsøre. Imidlertid ble denne distinksjonen ikke opprettholdt. Atferd (s.d.) forekom også som betegnelse på utlegg.

Utlegg forekom vanligvis i gjeldssaker. Når det var avsagt dom eller inngått forlik om at debitor skulle betale sin gjeld eller overlate noe av sin eiendom innen en viss frist, og han uten å anke avgjørelsen lot være å følge rettsbeslutningen, kunne kreditor kreve utlegg i boet. Utlegg skulle iverksettes av byfogden i byen og fogden på landet, senere lensmannen. Deretter kunne kreditor tilegne seg det godset han hadde fått utlagt. Etter hvert ble det vanlig å la det utlagte godset gå til tvangsauksjon. Etter utlegg og tvangsauksjon i fast eiendom fulgte ofte utkastelse. Enkelte tvangsutlegg med særlig hjemmel kunne foregå uten forutgående dom eller forlik. I disse såkalte utpantningssakene var det tilstrekkelig med en administrativ utpantningsordre. Utpantning fant vanligvis sted når myndighetene hadde utestående fordringer, som ved skatterestanser og forskjellige off. avgifter. (For tvangsfullføring ble det ført egne protokoller, eksekusjonsprotokoller. Bare i Akershus amt ble det før 1823 ført egne utpantningsprotokoller.)

Det var også i enkelte tilfeller anledning til å få debitor arrestert eller hans eiendom satt under arrest for å sikre tvangsdommens fullbyrdelse. Slik arrest ble gjerne kalt sekvestrasjon. (Jf. gjeldsfengsel.) (C.5. no. lov 1–22 og 5–6; P. Johs. Jørgensen: Indførsel, Sal. leks.)

II. Militær eksekusjon vil si at en (mindre) militæravdeling deltok i eksekusjonen. Utgiftene til de militære skulle dekkes av eksekutus, og ikke belaste det offentlige eller kongens kasse (res. 3. og 17. nov. 1787).

III. Ved arveskifte betegner utlegg den lodd som tilfaller en loddeier eller en kreditor ved utlodningen (se skifte). S.I./M.R.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.