Leksikon:Viselagmann

Viselagmann, lagmannens stedfortreder og medhjelper. Slike lagmannsstedfortredere forekommer sporadisk i Jemtland allerede på 1500-tallet, men ble vanlig først ved midten av 1600-tallet. Fra da av har vi bevart en rekke bestallingsbrev for viselagmann. Ofte beskikkes viselagmann til sitt embete uten at det nevnes noe om eventuelle lønnsbetingelser. Derimot får han vanligvis fått ekspektanse (s.d.) på lagmannsembetet, og særskilte ekspektansebrev er stundom blitt utstedt samtidig med bestallingsbrevet. De fleste viselagmenn ser ut til å ha tjent til livets opphold gjennom kjøpmannsskap o.l. Enkelte viselagmenn er også blitt pålagt å virke som assessorer i overhoffretten. Stundom finner vi også viselagmenn som medlemmer av forskjellige kommisjoner, muligens er også disse oppgavene pålagt dem i egenskap av stedfortredere for lagmannen. Det må imidlertid bemerkes at enkelte viselagmenn synes å ha hatt en sterk stilling i kraft av sin egen person pluss gode forbindelser i byråkratiet i København. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.