Leksikonsamtale:Mopper
Artikkelen snakker om fortrinnsvis små, gule murstein, dette virker være annerledes enn de som er kjent i Nederland selv om begrepet har landet som opprinnelsessted.
Klostermopper
Klostermopper (Kloostermoppen, kloosterstenen eller monniksstenen på nederlandsk) var større enn murstenene som brukes i det 21. århundre. Disse ble fortrinnsvis brukt i klostre, kirker og slott. Stenene var gjerne røde av farge.
I Nederlandene ble murstensindustriens teknologi gjeninnført av de frisiske klosterordenene i begynnelsen av det 12. århundre. Teknikkene ble importert fra Italia, der disse hadde blitt bevart. Friserne bruker leire fra sjøen, noe som gjør at en annen brenne-prosess er nødvendig. Iflg boken Van kloostermop tot straatklinker : een beknopt overzicht van de baksteennijverheid in Wageningen.[1] har friserne antagelig selv utviklet prosessen.
På side 195 i en (kunst)ordbok skrevet av Petrus Weiland, utgitt i 1821 av enken J. Allart er mop (eller mopje - liten mop) en stor og lang mursten, som også kalles for avlang, hardstekt kake pga overenskomsten med slike.[2]
Mål
Som tommelfingerregel gjelder at en mops alder kan bestemmes basert på hvor tykk den er. Jo eldre, jo tykkere er de. De eldste stenene hadde samme format som tufsten som ble importert fra Eifel i Tyskland. Målene kan variere fra ca. 30-38 x 14-18 x 8-12 cm (l x b x h). Senere fikk klostermoppen et mer eller mindre standardisert format som var 28,5 x 13,5 x 8,5 cm.
I dagens (2008) bygningsindustri finnes det fortrinnsvis tre typer mopper[3]
- Friese mop 217x103x45
- Kloostermop I 280x105x80
- Kloostermop II 320x130x80
Referanser
- ↑ Gast, C.D. (1996) Van kloostermop tot straatklinker : een beknopt overzicht van de baksteennijverheid in Wageningen. Wageningen: Gemeentearchief Wageningen. ISBN 90-75609-02-7
- ↑ Kunstwoordenboek, of: Verklaring van allerhande vreemde woorden, benamingen ... av Petrus Weiland, utgitt 1821 av De weduwe J. Allart
- ↑ Tabeller