Lindesnes KFUK-KFUM
Valle kristelige ungdomsforening (senere Lindesnes KFUK-KFUM) er en kristen ungdomsorganisasjon i Valle sogn, i dagens Lindesnes kommune i Agder. Foreningen ble stiftet i 1894 og drev organisert kristent ungdomsarbeid i over hundre år. Den var tilknyttet Norges Kristelige Ungdomsforbund og senere KFUK-KFUM Norge
Historie
Stiftelse og tidlig virksomhet
Foreningen ble stiftet 21. november 1894 på Nyplass skolehus, etter initiativ fra sokneprest Morten Kjerulf. Grunnen til at de startet opp, var mangelen på organiserte tilbud for ungdom i bygda. Stiftelsen skjedde i en periode da kristelige ungdomsforeninger ble etablert i mange norske bygder, ofte med støtte fra presteskapet.
Foreningen sluttet seg tidlig til Norges Kristelige Ungdomsforbund og bygde virksomheten på forbundets formål om kristen oppbyggelse, opplæring og fellesskap. Møtene bestod av andakt, sang og musikk, foredrag og fellesaktiviteter, og ble først holdt på Nyplass skole, i prestegården og fra 1896 i "Meierisalen".
Noe som gjorde foreningen spesiell, var møteavisen "Knoppen". Her skrev medlemmene ned referater, egne tanker og tekster som ble lest opp på møtene. Det er bevart fire protokoller av "Knoppen" - 1903-1905, 1910-1913, 1913-1917 og 1928-1933. Prost Kjerulf etablerte også et eget bibliotek - Valle ungdomsforenings bibliothek.
Eget forsamlingslokale
I 1908 fikk foreningen sitt eget forsamlingslokale på Vigeland. Bygget ble finansiert gjennom gaver, basarer og dugnadsarbeid, og var det første forsamlingshuset på stedet. Byggmestere var August Fasseland, Adolf Kragstadmoen og Gabriel Kragstadmoen.
Men helt i starten brøt det ut kopperepidemi på Sørlandet. Bygget ble da beordret brukt til lasarett, så foreningen måtte vente med å ta huset i bruk. Lokalet ble brukt til møter, fester og andre arrangementer, både i foreningens regi og som del av bygdas øvrige organisasjonsliv.
Mellomkrigstiden
Etter Morten Kjerulfs død i 1918 ble ledelsen videreført av andre sentrale personer i menigheten, blant annet sokneprest Henrik Brun. Foreningen hadde i denne perioden et høyt aktivitetsnivå og et medlemsantall som på det meste oversteg 150.
Fra 1920-årene opplevde foreningen gradvis redusert oppslutning. Dette skjedde samtidig som det kom nye organisasjoner og endrede fritidsmønstre blant ungdom. Likevel fortsatte foreningen å arrangere møter, høytidsfester og turer, og fungerte fortsatt som et viktig samlingspunkt for deler av ungdomsmiljøet.
Guttespeiding startet opp i 1922 på Vigeland, men var i utgangspunktet ikke tilknyttet KFUM/KFUK. Men lederene var aktive medlemmer fra ungdomsforeningen og møtene ble holdt i ungdomsforeningens lokaler, så i teorien var speidergruppa en underavdeling.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble forsamlingslokalet beslaglagt av tyske okkupasjonsstyrker, og foreningen måtte flytte sin virksomhet til alternative lokaler, blant annet skolehus og bedehus. Aktiviteten ble redusert, men foreningen opprettholdt møtevirksomhet i begrenset omfang.
Etter frigjøringen i 1945 fikk foreningen lokalet tilbake. Det ble deretter gjennomført omfattende dugnadsarbeid for å rydde og sette bygget i stand.
Etterkrigstid og omstilling
Tiden etter krigen ble tøffere. Mange flyttet fra bygda, og det ble vanskeligere å få med nye medlemmer når andre kristne organisasjoner også kjempet om de unges oppmerksomhet. Forsøk på samarbeid og samordning mellom ulike foreninger førte ikke fram.
I likhet med mange andre ungdomsforeninger tok Valle kristelige ungdomsforening i bruk nye arbeidsformer. I 1955 ble det startet såkalte «Stikk innom-kvelder», som senere utviklet seg til mer uformell ungdomsklubbsvirksomhet. Etter en periode med lav aktivitet på slutten av 1950-årene ble arbeidet reorganisert i 1958, med Anna Homme som formann.
Fra 1960-årene og framover stabiliserte virksomheten seg. Foreningen satset på klubbkvelder, bibelgrupper og lederopplæring, og utviklet et bredere tilbud med undergrupper for ulike aldersgrupper. Det ble etablert samarbeid med Den norske kirke lokalt, blant annet gjennom felles arrangementer og ungdomsgudstjenester.
Økonomien var i hovedsak basert på basarer, lotterier, gaver og dugnadsinnsats. Lokalene gjennomgikk flere oppgraderinger, blant annet en større ombygging i perioden 1973–1974.
På årsmøtet i 1989 vedtok foreningen å endre navn til Lindesnes KFUK-KFUM, som del av en tydeligere tilknytning til den nasjonale organisasjonen. Samtidig ble arbeidet med nytt forsamlingsbygg intensivert.
Det nye bygget sto ferdig i 1991 og ble offisielt innviet 18. januar 1992. Samme år ble foreningen tildelt Lindesnes kommunes kulturpris, som anerkjennelse for sitt langvarige arbeid i lokalsamfunnet.
KFUK-speidere (jenter)
Det organiserte KFUK-speiderarbeidet for jenter på Vigeland ble etablert i 1924, under navnet Vigeland 1. Initiativet kom fra unge kvinner tilknyttet ungdomsforeningen, med Anna Haraldstad som første troppsfører. Arbeidet var inspirert av den internasjonale speiderbevegelsen, med vekt på kristent verdigrunnlag, friluftsliv, praktiske ferdigheter og fellesskap.
Til tross for mangelfullt kildemateriale fra de første årene, viser bevarte referater at speiderarbeidet raskt fikk fotfeste. Troppen var særlig stor i slutten av 1930-årene og rundt 1950, med opptil 35 speidere. Under andre verdenskrig (1940–1945) ble speiderbevegelsen forbudt, og mye skriftlig materiale gikk tapt.
Etter krigen ble arbeidet gjenopptatt, men i 1953 ble Vigeland 1 lagt ned, hovedsakelig på grunn av manglende lederressurser. Senere ble KFUK-speiderarbeidet startet opp igjen i nye former.
KFUM-speidere (gutter)
Det tidligste kjente KFUM-speiderarbeidet i Lindesnes knyttes til Olav Fidje, som drev speidertropp i en kort periode på 1920-tallet. Etter krigen ble arbeidet gjenopptatt i 1947, med etableringen av 1. Audna på Skogsfjell/Buhølen, ledet av blant andre Kenneth Skofotland og Isak Sirnes.
I 1967 vedtok styret i Valle kristelige ungdomsforening å overta 2. Audna NSF (Norges Speidergutt-Forbund), som stod i fare for nedleggelse. Troppen ble da omorganisert og innmeldt i Norges KFUM-speidere under navnet 2. Audna KFUM, og senere omdøpt til 1. Lindesnes KFUM i 1972.
Troppen hadde sterk vekst på 1970-tallet, med over 60 medlemmer på det meste. Den deltok på flere nasjonale arrangementer, blant annet NSFs landsleir på Røros (1972) og KFUMs landsleir i Spangereid (1974), sistnevnte med betydelig lokal dugnadsinnsats. Etter en periode med lavere aktivitet ble guttespeiderarbeidet gjenopptatt i 1983, med nye ledere og god rekruttering. Troppen deltok jevnlig på kretsleirer og landsleirer, blant annet på Vinje (1986), Mandal (1990) og Solør (1994). Økonomien ble delvis sikret gjennom innsamlingsaksjoner som “Gå med”-aksjonen (tidligere Alle Verdens Gutters Dag).
Andre underavdelinger
Foreningen Dorkas ble dannet som en ren kvinnegruppe i 1895. Dette var en "underavdeling" av ungdomsforeningen. Den ble senere delt i to deler - den yngre og den eldre.
Gunnar Roland etablerte et mannskor som også var tilknyttet ungdomsforeningen.
Det var også en yngresavdeling for gutter på 1930-tallet. Her var det snekring og andre aktiviteter.
Vigelands ungdomskor startet opp i 1964.
På 80-tallet fantes disse aktivitetene: Ungdomsklubb, unge voksne, gutteklubben KFUM, syforeningen og forbundsringen.
Foreningen startet også opp innsamling av gamle fotografier på slutten av 70-tallet, og dette resulterte i flere utstillinger (banken, rådhuset, Valleheimen og bygdemuseet)
Kilder
- Mål og Meining, Nr. 1/81
- Lindesnes KFUK-KFUM 100 år