Lohnestrand mølle og sagbruk (Lindesnes)
Lohnestrand mølle og sagbruk (Lindesnes). Der har vært sagbruk i Lonestrand i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra Tarvannet via Lonebekken. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kverner og 2 vannsager i dette vassdraget. Der var også en fyrstikkfabrikk langs bekken en kort periode før 1900.[1]
Sagbrukene
I ei melding fra 1685 er dei eldste sagene nemnde. I Lonebekken var det då 2 flaumsager eller bekkesager. David Andersøn Undal hadde hatt den eine saga i over 40 år. Hans Hanssøn, borger i Christiansand, bosatt på Svinøy, hadde bygd opp den andre saga i 1679. Den siste saga i Lonebekken låg heilt nede ved sjøkanten, og i gamle dagar kunne skip leggja rett til tomta. Det var ein stor føremon. Saga sto like til kommunen kjøpte fallrett til det første elektrisitetsverket her. Her var også mølle.[2]
I 1688 ble det i Lister nærmest et forbud mot sagdrift, men Lonne sag med 40 tylfter bords skurd kunne fortsette - som den eneste i hele fogderiet. [3]
Ved et skifte etter Catharine Mortensdatter (gift med Anders Hansen) på Svinør i 1708 står dette nevnt i boet som er gjengitt i Svinørboka[4]:
"...og en broderpart i den priviligerte sag på Lone grunn. Det var hans mor som i si tid hadde hatt halvdelen av saga på Lone, siden hadde hun overlatt det til sine arvinger. Det later til at det siden har vært en del krangel om denne saga og vedlikeholdet av den."
I 1719 er Nicolai Jacobsen og Anders Davidsen fra Unnerøe er ansvarlig for å betale skatt for skjæring på "Loene saug".[5]
I en oversikt over sagbruk i Lister og Mandals amt fra 1725, er de to sagene ("Lohne tvende Sauger") nevnt:
"Lohne den ene Saug (1688)" Siden dette er året da sagbruksprivilegia ble innført, betyr det at saga kan være eldre enn dette. "Ligger ved Søen, needbringes til Mandals Toldsted med Jagt eller Flødning - langs Søekanten 1 Miil." Eiere er Hans Hansen Svinørs arvinger - Thomas og Ole Hansen, Thomas Madssøn, Peder Underberg og Nils Madssøn.
Den Anden Lohne Saug (1709). Eier Niolay Jacobsens Aavigs Enke, saga brukt av Thomas Madssøn.[6]
I følge fogd Tostrup finnes det i 1743 tre sager i sognet. Disse er på Lone og på Melhus. [2]
I 1795 forteller Amtmann Holm: "Ved sjøen lå Lone sag, oppgangssag."[2]
Østre og Vestre Lone sag finnes i eiendomsprotokollene/panteregistret for Mandal sorenskriveri:
- 1826: kjøbmann Solberg kjøper 3/4 parter i østre Lohne sag, vestre Lone sag, 2/3 i Hage sag og Grisle sag (i kjøpm. G. Gjertsens bo). [7]
- 1827: året etter er det et skjøte fra Kjøb. Simonsen og søn Lorents Simonsen paa Lone gamle sag.
- 1830: skjøte fra Kjøbmand Solberg til Nicolai Jonasen på 3/4 av østre Lone sag.
- 1834: Auksjonsskjøte til Ole Danielsen på vestre Lone sag.
- 1848: Skjøte fra E. Simonsen til Jens Nikolaisen på 1/4 i gamle Lone sag.
- 1854: Skjøte fra Daniel Lohne til Simon Danielsen på 1/5 i vestre Lone sag.
- 1858: Skifte etter Tomine Martine Torbjørnsdatter, hvorav boet 1/4 i Lone sag er utlagt enkemanden Jens Nikolaisen.
- 1879: Skjøte fra toldbetjent Ole Lohne til Peter Petersen på Lob 594. Lonestrand, 1/6 i en cirkelsag og 1/5 i en grindesag.
- 1882: Skifte etter Gjert Nikolaisen, hvorav bl. a. 1/4 av østre Lone sag er en udlagt sønnen Nikolai Gjertsen.
- 1886: Skjøte fra Mikal Danielsens enke til Otto Joh. Olsen, 1/6 i en cirkelsag og 1/5 i en gammel sag.
Ikke lett å følge hva som er østre, vestre, gamle eller cirkelsag og grindesag her.
I R. Møskedals dagbok fra 1857 står det litt om et vakthus som ble brukt i forbindelse med fløting av tømmer fra sagbrukene:
"7de 1857:
Denne Løverdagseftermiddag satte jeg mine Skoleelever over S(syrdals?) Fjorden til Lohnestrand, paa Hjemveien lagde jeg i land i Løvnæset for at bese mig. Dette Sted sætter en stor Deel af Arbeidskassen i Om Egnen, i Bevægelse, deels ved Haandsaugskjærning, deels med Lastehugning, deels ved Landsætning og Flødning af Furetømmer; Alt styres af Hr. Kjøbmand Olsen i Svinøer. Her staar et liddet vakkert Lysthuus omtrent 1 1/4 D Favn stort Indvendig, malet grønt udvendig og indvendig Gult, bygget af Planker, 2 dreiede hvide Pillere eller stolper en paa hver side Ingangsdøren. Der er tillige paa dette Arbeidssted bygget et Hus hvor Arbeidsfolkene spiser drikker oppholder sig og sover; men som ikke er saa n vakkert indredet, Som det foran Beskrevne."
Branntakst 1868
I 1868 var det branntakst for sagbrukene, og her beskrives også hvordan de ulike bygningene og sagbrukene er plassert i forhold til hverandre:
"…Omtaxationsbrandforretning paa Lohne Over vester Vandsaug, der nu eies af Ole Danielsen Lohne Svinør med ?, Løbenr 24 Matrik. 587 forsikret 27 Maj 1856 for 510 Sd. Er opført i Lohnestranden nær ved Søen.
Saugen tages i Øiesyn og befandtes saaledes.
a. 1 to Etage Bygning 41 1/2 alen lang (ca 25 meter) 6 1/2 alen djyp (ca 3,9 m), 7 1/4 Al høi. (ca 4,35 m) Bordklædt, Bordtækket og Tægltængt? Underetagen er, dels af lige dels af bidate? Elags Furematerial, Laftebygget - anden Etage er af Bindingsværk af Furematerialer denne Bygning blev af Mændene taceret for 440 Sd
b) Vandrendene 103 alen (ca 62 meter) Lange, men gamle for 10 Sd
c) Under-Vandfaldshjul for 25 Sd
d) Grinder og 1 Ald med Hjul og Tilbehør for 25 Sd
Til sammen 500 Sd
Fem hundrede Speceidaler -
Mendene erklærede Taksten i Krafth af deres aflagte Ed, og bevitned Bestyreren havde intet at erindre. 5 alen (3 meter) fra denne Bygning er et Qværnhus med 2 par Møllestene, og 13 1/2 Alen (8 m) østen for Bygningen er nok 1 Qværnhus, samt 27 Aln (17 meter) østenfor er den saakaldte østre Lohne Saug. Madamm Giert Nicolaisen (...) 20 Juni 1866.
..
Samme Dag, samme Bestyrer og Mand forsvattes Omtacationsforetning på Lohne over østre Lohne Vandsaug der eies av Anders, Gjert og Nicolay Nicolajsønner Lohne, Løbenr 23 Matr 587 forsikret 27 Maj 1856 for 310 . Den er opført i Lohnestranden nær ved Søen.
a) en to Etage Bygning 20 Aln lang 642 Al dyb og 7 1/2 Aln høi. Bordklædt, Bordtekket og Tegltrængt; underEtagen er opført af Tømmer med Laft, dels av Eg dels av Furu - anden Etage er opført af Furetømmer som Bindingsverk; denne Bygning blev af Mændene taksered for 250 SPd.
b) Vandrenderne 103 Al lang gammel Taxerede for 10
c) Under-Vandfaldshjul for 25
d) Grinden og 1 Blad, Hjul og Tilbehør for 25
Til sammen 310 Sd
..
13 1/2 Al fra denne Bygning er et Kværnhus, og ligesaa 27 Alen til vestre Vandsaugen, alb vestenfor, samb endnu et Kværnhus som er 32 Al herfra, flere Bygninger er ikke denne Bygning saa naar som 75 Alen - mad fru Gjert Nicolaysen en nr til, … 20 Juni 1866 .."[8]
«Den første som reiste oppefter dalen og kjøpte opp og fikk folk til å skjære bord, var Hans Adler. Senere fikk han sig sag selv og kjøpte også rund last. Senere begynte flere. Hans Adler hadde Foss sag. Herfra kunde der om sommeren gå optil 3—4 svære bordflåter om uken til Lauvneset, oppslagstomten ved Naversund. Det var 4 skilling for tylften for fløting av flåten til Lauvneset, og 12 skilling for stabling og landkjøring. På Foss sag var det både sirkel- og oppgangsag de siste årene. I Snig var det dampsag. Dit blev lasten tatt i ringbommer fra Skoftelandsbommen. Lohnefolk drev den gamle kvantumsagen i Lohnebekken. Der var også stor møllevirksornhed, da folk fra vestbygdene i Valle rodde ut Tarvannet til osen og bar kornet ned til møllen.» [9]
Mølle
I Fædrelandsvennen 26. september 1890 blir det omtalt en brann:
"Ildebrand. Paa Lohnestrand pr. Svinør nedbrændte ifl. "Lindesnes" Kværn- og Tørrehus - i samme Bygning - Nat til Søndag. 40 Tønder Korn, der henlaa i Bygningen, gik ogsaa op i Luer. Et ganske nær beliggende Sagbrug, paa hvis Tag Telegraflinien er befæstet, reddedes."
A/S Lohnestrands foreningsmølle
"A/S Lohnestrands foreningsmølle" ble opprettet 1919 og overtok et eksisterende bygg.
Branntakst 1920
Aar 1920 den 3 juli afholdtes efter forlangende af disponent Th. Knudsen en brandtakstforretning i Lonestrand til takst af A/S Lohnestrands foreningsmølle. Disponenten var personlig tilstede og paaviste bygningen der er opført i Lohnestrand gnr. 127 br. 2. Bygningen har ikke tidligere været forsikret.
Møllebygningen er opført af reisværk paa grundmure og pillarer fra 0,30 t il 2 m høie. I bygningen er indredet 2 værelser, gang og kjøken. I forbindelse med møllebygningen er tilbygget af cementblokke med beton gulv og tag en mindre bygning hvori korntørkene er anlagt.
Bygningen er opført i 2 etager. Bygningens størrelser 13x8,2x4,5 m og tilbygningen er 6,8x2,99x3,5 meter. Bygningen er bordklædt tækket med bord og tagsten. Denne bygning med tilbygg .. takseredes til Kr. 9 500,00
I bygningene er installeret nedenstaaende maskiner og indretninger:
I første etg.
1 havrekværn med modtagning
1 rugkværn
1 cirkelsag .. med montering
I 2de etg.
1 15 HK elektrisk motor med montering
1 havrekværn med montering
1 kvernemaskin m montering
2 hovedarter med reserve
I tillegmuglen?
3 korntørke.. med montering
Diverse remmer i samtlige bygninger.
Nitten tusinde ni hundrede kroner -
Saavel piper som eldsteder blev nøie besiktigede .. fuldt ildsikre .. Overalt i bygningerne er indlagt elektrisk lys fra Sør-Audnedal kommunale elektrisitetsværk. Petroleum anvendes kun som reservebelysning.
Avstanden fra det forsikrede bygg ned til Th Knudsens vaaningshus er 14,2 meter der er bygningen normert. Administrator havde intet med taksterne at bemærke.
Det protokollende blev og lest for disponenten der intet havde ved taksterne at bemærke men ønskede bygningen forsikret for kr 15 000.00
Han blev gjort bekjent med brandkassens cirkulære af 1913. Forretningen med belæstes af administrator.
Olav Fidje, Thore Smith, G. O. Roland, Albert G. Roland. [10]
Men foreningsmølla måtte etter få år gi opp driften.
Kilder:
Referanser
- ↑ Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90 (nb.no)[1]
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Sør-Audnedal bygdebok, bd. 1
- ↑ Kristiansands historie. [1] : 1641-1814 (nb.no)[2]
- ↑ Svinør : ryggen til Norge - blikket mot havet (nb.no)[3]
- ↑ Skanna materiale: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R43/L2563: Fogderegnskap Lista og Mandal, 1718, s. 54 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)[4]
- ↑ Agderskog - Agder Skogeigarlag 1948-1998 og om skog og skogbruk på Agder gjennom tidene, Andreas Vevstad, Agder skogeigarlag 1998
- ↑ Tinglysingsmateriale: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0057: Panteregister nr. 51, 1810-1952, s. 215 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)
- ↑ Skanna materiale: SAK, Norges Brannkasse Sør-Audnedal, F/Fa/L0001: Branntakstprotokoll nr. 1 med gårdsnavnregister, 1846-1895 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)[5]
- ↑ Sør-Audnedal sparebank : bankens historie gjennom 100 år
- ↑ Skanna materiale: SAK, Norges Brannkasse Sør-Audnedal, F/Fa/L0002: Branntakstprotokoll nr. 2 med gårdsnavnregister, 1895-1921 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)[6]