Lokalhistoriewiki:Kommentar til Knut Sprauten

Kommentar til Knut Sprautens innlegg på seminaret «lokalhistoriewiki.no, status og muligheter», 4.-5. september 2009, av Ellen Røsjø, Oslo byarkiv og LLP (Landslaget for lokal- og privatarkiv).

Så vidt jeg har forstått vil dere høre mine tanker om dere har gjort rimelige avgrensninger i kilder dere legger ut på wikien. Altså hva som hører hjemme der.

Jeg vet ikke om jeg skjønner meg helt på dette for jeg har ikke vært en flittig bruker av nettstedet. Det ser for meg ut som det til nå er mye avskrifter av bygdehistorier, bøker, aviser ol., en samling om husmannsvesenet, innsamlede temaintervjuer. Men prinsippet nå er vel at dere legger ut ting som ikke fins andre steder.

Samtidig har dere eksterne lenker. Der er bare Digitalarkivet representert, ingen lokale og regionale arkivinstitusjoner! Det er litt rart selv om Digitalarkivet er det suverent største – for flere, f eks både Fylkesarkivet i Sogn og fjordane, Vestfold fylkesarkiv, Arkiv i Nordland, Oslo byarkiv og Opplandsarkivet har iallfall noen kilder lagt ut. I tillegg vil arkiv-Norge snart gå i gang med arkivportalen.no – den åpner 3.11. Der vil man først og fremst finne kataloginformasjon, men etter hvert også via kataloginformasjonen kunne klikke seg inn på enkeltkilder. Arkivportalen vil igjen bli del av et ABM-søk på tvers av arkiv, bibliotek og museum i ikke altfor fjern framtid i følge Giskes digitaliseringsmelding og museumsmelding som kom nå på hver sin side av sommeren. Men det vil selvsagt ta tid før særlig store mengder kildemateriale er elektronisk tilgjengelig på arkivportalen.no. Imens er det strålende at mange bidrar på den store digitalallmenningen.

Knut Sprauten spør:

1. Skal man unngå å publisere primærkilder som finnes i Arkivverket eller i andre offentlige arkiv? ( Betyr det i så fall at man avviser tilbud om elektroniske avskrifter av jordebøker, skiftemateriale, kirkebøker, folketellinger osv., og at man konsentrerer seg om skriftlig upublisert kildemateriale som er eid av private?)

På wikien vil det være bra om også offentlige arkivinstitusjoners kilder publiseres, men det må presiseres hvor materialet stammer fra og hvem som står for avskriften. Er det et problem om noe ligger flere steder? Jeg vet ikke - Mulig det er best å lenke til ”hjemstedet” til kilden og iallfall bør man også gjøre det… Men mye vil jo ikke være publisert på institusjonenes egne nettsider…

Mitt syn: Man bør ta imot det som blir tilbudt av avskrifter, men la det gå gjennom en viss kvalitetsvurdering. En del legges nå på Digitalpensjonatet – der ligger flere av f eks Oslo byarkivs kilder i avskrift fra privatpersoner. Det som er synd da er at originalen og avskriften skiller lag. En bedre løsning ville være å få se begge i samme skjermbilde/på samme side, bl.a. for at andre skal kunne rette opp feil så dugnaden kan fortsette. Foreløpig kan de fleste institusjoner ikke tilby dette. Men etter hvert vil flere institusjoner legge opp til dialog og medvirkning fra brukere – eks nå: Library of Congress med foto på flickr (flere norske postkort mm), Fylkesarkivet i Sogn og fjordane på sitt eget nettsted med foto. Der vil det klart framgå hva som er institusjonens info og hva som er brukeres tilleggsinfo. Institusjonene kan da etter hvert kvalitetsvurdere og ta inn info fra brukere som de finner relevant i sin egen beskrivelse. Jeg ser for meg at med det digitaliseringsløftet som vil komme, vil de fleste kilder legges ut uten transkribering fordi det blir for kostbart å få til det også. Da blir det fritt fram for en stor transkriberingsdugnad fra brukere av disse kildene. Vi som institusjoner vil gladelig ta imot, men synes nok som sagt det vil være en fordel å få det knytta opp mot vår egen kildepresentasjon, men at det framstår som brukeres tolkning. Så kan vi, om tid og ressurser skulle strekke til, ”autorisere” disse etter hvert.

2. Et satsningsområde for wikien, etter mitt syn, er personlige opplevelsesorienterte minner. Tiltredes! Også for organiserte prosjekter som jeg har sett der – minner fra en spesiell industri el.l. om man ikke har noe annet sted det naturlig hører hjemme.

3. Bør man opprette tematiske lenkesamlinger til kilder som allerede er publisert på nettet ( på andre nettsider) Mitt syn: ja! Forutsetning er at disse nettpublikasjonene faglig sett er pålitelig.

Enig – viktig tiltak! Og disse tematiske inngangene som vil lages på tvers av publiseringssted vil jo nettopp være unike og verdifulle innganger. Det er liksom ikke det samme med et søk på Google og få et kaos av kreti og pleti å orientere seg i. Arkivportalen.no og ABM-søk vil nok også ha begrensninger i sine temainnganger fordi alt vil avhenge av institusjonenes kataloginformasjon. Da forutsettes det at man til en viss grad vet at visse arkiver har kilder til visse emneområder (fordi disse kataloginngangene ikke først og fremst er lagd med tanke på å fortelle om emner kildene beskriver, men å finne fram i enkeltarkiver). Men de vil bli langt mer målretta enn et google-søk…

4. Frislipp? Etter mitt syn: Både og. Men vi bør utarbeide manualer som kan være til hjelp for dem som ønsker å publisere kilder. Ja! Hele tanken bak en wiki er vel at alle skal kunne bidra, men redaksjonen må veilede og vurdere selvsagt.

5. Bør vi på lokalhistoriewikien kunne presentere eldre publikasjoner/bøker som inneholder mye viktig lokalhistorisk informasjon, eller bør vi overlate dette til Nasjonalbiblioteket og NBs skanneprosjekt? Ressursavhengig – NB påstår jo de skal digitalisere ALT! Og har midler til det. Men vi vet jo at en del bøker og ikke minst småskrifter er unnsluppet pliktavleveringsloven og NB i tidligere tider. Så en del publikasjoner fins nok kun i enkelte arkivinstitusjoner, som Arbark eller Oslo byarkiv f eks. Og dette faller det ingen statlige digitaliseringsmidler på slik politikken til nå er utforma.

Etter mitt syn bør vi åpne for å publisere bøker som ikke er knyttet åndsverkrettigheter til. Forutsetningen er at dette arbeidet ikke allerede er gjort av NB. Jo, enig – ta det som ikke er gjort eller står på NBs plan.