Lom stavkirke
| Lom stavkirke | |
|---|---|
| |
Foto: Celine Resvold (2025).
| |
| Sted: | Lom |
| Byggeår: | 1100-tallet |
| Endringer: | Ombygging i 1608, 1634 og 1630, restaurert i 1970-årene. |
| Via til: | Jomfru Maria, døperen Johannes og Hellig Olav. |
| Teknikk: | Stav |
| Materiale: | Tømmer |
Lom stavkirke er en stavkirke i Lom i Innlandet. Kirka ble bygget i midten av 1100-tallet og er en av de eldste og største stavkirkene i Norge. Kirka har blitt brukt som hovedkirke i Lom siden den ble bygget.
Datering
Kirka er datert til midten av 1100 tallet. Treverket ble hogd i vinteren 1157–1158 [1]. Myntfunn daterte kirka til rundt 1190-årene[2]. Måten kirka ble bygget på var å lage en detaljert plan, finne alle materialene og gjøre de klare for så å starte med byggingen som ble gjort på relativt kort tid.
Historie
Lom var et viktig knutepunkt mellom øst og vest og stavkirka ble derfor travelt i middelalderen. Pilgrimer og reisende delte kirka med dem som bodde i nærheten. Kirka var travel i de første årene den sto, og ble mindre travel når svartedauden kom. Den hadde rundt 300 år med nedgangstid etter svartedauden [1]. I 1526 kom det den siste katolske Loms presten[3]. Det er i slutten av 1500 tallet hvor det er mulig å se at Lom Stavkirke ikke lenger er like viktig for kirka. Dette kan være på grunn av reformasjonen som avskaffa pilegrimsreise.
Påbygg og restaurering:
Lom stavkirke sto uendret i nesten 300 år på grunn av svartedauden. I 1537 ble de katolske symbolene fjernet, som for eksempel krusifikset. På 1600-tallet ble kirka for liten og ble bygget om i 1608 hvor det kom en flat himling, dekorert av en ukjent kunstner. I 1634 ble det satt opp et lafta tilbygg mot vest, og det er rundt denne tiden svalgangen ble fjernet. Tretti år senere var kirka for liten igjen, og de gamle veggene ble trukket utover og det ble bygget nye vegger mellom slik at kirka fikk korsarmer mot sør og nord. Portalene i den gamle delen av bygget kan man i dag se ved korsarmene. De øverste dragene som står på kirkas tak er kopier, laget i 1964, av originalene som nå ligger i kirkas utstilling. [1]
Sommeren 1973 skulle Lom stavkirke repareres og få installert bedre elektrisk oppvarming, dette ledet til at gulvet ble tatt opp og det ble foretatt en arkeologisk utgraving. [4]
Utgraving 1973
Den arkeologiske utgravingen startet sommeren 1973. Den ble finansiert av Lom kommune og Riksantikvaren, og Håkon Christie ledet arbeidet. Jorden ble gravd opp og gjenstander ble siktet ut. Under utgravingen ble det gjort funn av gravplasser under kirkegulvet. Kistene var fra 1600 til 1700 tallet og ble funnet under midtgangen. Noen ble funnet foran koret og to befant seg under svalen som en gang var i kirken. Under koret er det også et murt gravkammer. [4]
Bakken under kirken viser tegn til et eldre bygg, men interesseområdene befant seg under grunnstokkene til kirken. Det de fant var to parallelle grøfter. I den nordre grøften var det en råtten stolpe i et godt bevart stolpehull. I sør er joda presset ned som en indikasjon på at det har verdt en stolpe og stolpehull. Det tyder på at stolpen i sør ble trukket opp når bygget ble revet mens stolpen i nord ble stående, og det tyder på at bygget var en stolpekirke.[4]
Arkeologiske funn
.jpeg)
Utgravingen i 1973 ledet til funn av gjenstander. Snekkerverktøy, deler av kirkeinventar og biter av et farget vindusglass. Mesteparten av gjenstandene er småting. Knapper, spenner, krittpiper, deler av sølvsmykke og liknende. Det er også funnet forskjellig type perler av glass, rav, bergkrystall og tre. [5]
Foran koråpningen var det funnet små lysestumper og et helt vokslys. I vestre del av skipet var det funnet et lite metallkors. Korset har hull så det kunne henge på snor, og likner andre kors fra middelalderen som blir kalt «torshammere». I kirkens søndre sidealter ble det funnet et pilegrimsmerke fra Bari i sør-Italia, merket var sydd inn og har blitt plassert under gulvet bevist. [5]
Det er også funnet en del pjotrposer som har blitt dyttet inn i kirkemuren eller ned under gulvet får håp å få Guds hjelp. Et annet objekt som dette er olavs-spenning som skulle hjelpe medisinsk.[5]
Mynter
Det ble funnet 2245 mynter, som er det høyeste antall fra en norsk kirke. Myntene er fra en tidsperiode fra 1000-tallet til midden av 1900-tallet. Det største anntallet mynter er fra 1300-tallet og det er 1285 mynter fra den tiden. Det er mynter fra Kong Sverres og Håkon Håkonsens tid. Det er også mynter som er pilegrimsmerket. Myntene har kommet fra Danmark (før og etter dansketid), Sverige, Gotland, Tyske riket, Mecklenburg, Hamburg, Lübeck, Rostock, salzwedel, Parchim, Stralsund, Stettin, Wismar, Teterow, Anhal, Brandenburg, Bøhmen og England. Det er bare Mecklenburg, Danmark og Sverige som har over 3, Mecklenburg har 112 mynter, Danmark med 90 og Sverige med 98. De 6 eldste myntene er alle fra 1000-tallet, en dansk, en skandinavisk og resten fra det Tyske riket.[5]
Håndskrifter
Det ble funnet til sammen 4 hånskriftfragmenter, en av disse var en skriftrull med musikknotasjoner. To fragmenter og en skriftrull er funnet under koret, den ene har tekst om to messer og er tidfestet til slutten av 1100-tallet. Den andre inneholder tidebønner, og er tidfestet til 1400-tallet. Skriftrullen er ca. 80 cm lang og 16,5 cm bred. Rullen inneholder en sekvens med tekst på 16 vers og åtte melodier. Rullen er fra den første halvdelen av 1200-tallet og blir dermed det eldste musikkstykket funnet i Norge. Det siste fragmentet befant seg i kirkeskipets midtrom, teksten er latingrammatikk fra rundt 1200-tallet.[5]
Runefunn
Det ble funnet fire runepinner under koret og apsiden. De er regnet som amuletter, og har hull i en side for å kunne henges rundt halsen eller annet, pinnene ble også laget av sten. En av pinnene er uleselig, to av pinnene har fadervår og ave Maria ristet inn, samt med andre evangelister. Den siste pinnen blir kalt for «frierbrevet», og ble funnet på kvinnesiden av kirken. Denne runen er datert til slutten av 1200- eller starten av 1300-tallet, pinnen er laget av tre.[5]
Galleri
Referanser
Kilder og litteratur
- Henriksen, Vera & Kolden, Anne-Mette: Lom stavkirke. Lom sokneråd, 2000
- Om Lomskyrkja i Lomstavechurch.no