Losvik (Hamarøy gnr. 241)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Losvik (Narvik gnr. 241)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Losvik (lulesamisk: Ibboluokta)
Fylke: Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune: Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.: 241

Gården Losvik ligger på den østlige siden av Grunnfjorden, om lag 5 km fra innløpet. Gårdene ligger hovedsakelig i slett terreng, på et platå ca 20-30 meter over havet. I øst går fjellet bratt opp mot Lossviktind.

Gårdsnavnet Losvik, som uttales Låssvik, kan lettest utledes om man tar utgangspunkt i den gamle skriveformen, Lotsvik. Selv om O. Rygh ikke kan gi noen forklaring for navnet, kan vi på bakgrunn av lokale forhold tenke oss at navnet er en beskrivelse av vika som slynger seg rundt Hestneset. Denne har form som en lot, det krokete stykket som markerer overgangen mellom kjølen og baugen på klinkebygde trebåter.

Jordsmonnet i Losvik består av mineraljord fra is- og elveavleiringer, del-vis på tidligere havbunn, med nyere inn-slag av organisk jord. Dette gir en middels til meget høy bonitet.


[[Image:]]

Foto: Isak K. Hassel


Losvik i de eldste tider

Losvik er en av de eldste finnerydningene i Grunnfjorden. Gården ble første gang matrikulert i 1667 som en del av finneodelsystemet. Tilhørende gården regnet man den gang også ”pollen” og Ytre Hestnes. I Losvik ble på 1660-tallet drevet av tre oppsittere. Dette var samene Halvor Halvorsen, Olle Jacobsen og Paul Larsen. Samlet kunne gården fø 10 kyr, 1 kalv, 19 sauer, 22 geiter og tre hester, et svært høyt antall sammenlignet med store deler av Grunnfjorden. I tillegg kunne beboerne dyrke 5 tønner korn. Husdyrholdet viser at gården ble drevet på tradisjonelt sjøsamisk vis. Skyldberegningen i 2 våger fisk forsterker denne forståelsen. Utover 1600-tallet finner vi gjennom sjøfinne-skattemanntallet navn på en rekke brukere. Fra 1691 finner vi blant annet at Ole Jacobsen, som vi kjenner igjen fra 1667, betalte ½ Riksdaler til staten. Det samme gjorde Paul Larsen og Erick Simensen. Erick skulle senere bli en av de første sjøfinnene til å rydde gården i Råna. I 1697 var det bare Erick Simensen og Lusj Nielsdatter igjen i Losvik. Etter 1710, og utover 1720-tallet bosatte også Jacob Olsen, sønn av Ole Jacobsen, Reier Reiersen og Peder Pedersen.

I matrikkelen for 1723 ble Jacob Olsen, Peder Pedersen, Svend Olsen og Anders Tostensen oppført som oppsittere i Losvik med 12 skilling hver seg i skyld. Gården var da fremdeles å regne som finnerydning. Skogen ble antatt å være tilstrekkelig til brensel, mens fisket ikke strakk til mer enn forsiktig bordhold. Solforholdene var gode, men jorda var våt og myrete. Med en potensiell utsæd på 1 ½ tønne, ble mulighetene for å dyrke korn ansett for å være dårlige. Med høysanking av omtrent 14 lass kunne gården holde ca 6 kyr, 1 kalv og 20 sauer. Skylden ble derfor taksert til 2 pund.

Etter et tiår med en omfattende bosetting, skulle 1730-tallet by på nedgangstider. Sentralt i denne perioden sto Anders Pedersen, også han bosatt i Losvik. I 1735 ble han først dømt for å ha hatt seksuell omgang med Peder Pedersens kone, Gjertrud Erlandsdatter. Deretter ble handomfelt for å ha solgt en fjøs fra gården som ikke hørte ham selv. Straffe-utmålingen kom på fire timer i halsjern for offentligheten, to timer hver gang, og hvor han for hver gang skulle overskylles med tre bøtter vann. En straff som på vinteren kunne være tøff nok. Det ulovlige salget av naboens eiendom forteller oss at de materielle forholdene må ha vært svært fattigslie, og nøden stor. Dette bekreftes på tinget samme år, for Losvik blir dette året oppført som øde jord, kun bebodd av ”forarmede finn” Anders Pedersen. Gården ble derfor tilbudt for bygsel til allmuen i både 1736 og 1738. Mangelen på samiske brukere medførte at jorda nå var å regne som kongens eiendom. Det skulle likevel ta omtrent 30 år før gården igjen ble tatt i bruk.


Losvik deles og bygsles

I årene mellom 1764 og 1776 ble Losvik, den gang gnr. 124, delt inn i løpenummer 205, 206 og 207. De tre partene hadde opprinnelig hver seg 20 mark i skyld, noe som utover 1800-tallet endret seg til henholdsvis 2 ort og 23 skilling, 1 ort og 12 skilling og 4 ort og 11 skilling.

24. januar 1764 ble Rasmus Pedersen første bygselsmann på den gamle finnerydningen. Han var gift med Ingeborg Pedersdatter f. 1722, og samme fikk de åtte barn før Rasmus døde i 1765, bare ett år etter at han bygslet jorda i Losvik. Ingeborg og barna drev gården videre fram til 19. oktober 1774 da den eldste av sønnene, Peder Rasmusen f. ca 1746 overtok bygselen av kongens jord i Losvik. På høsttinget, samme år som han ble bygselmann, ble Peder også oppnevnt til bygdevekter. I 1782 giftet han seg med Karen Olsdatter, men ble samme år belemret med en leiermålssak. Peder ble dømt for å ha fått barn med sin kusine Gjertrud Mathiasdatter fra Hellemoen, som inntil denne hendelsen hadde vært tjenestepike på gården. Peder Rasmusen og Karen Olsdatter fikk aldri barn sammen, men hadde Karens bror Einer Olsen f. ca 1756 og pleiebarna Paul Paulsen f. ca 1787 og Karen Paulsdatter f. ca 1792 boende hos seg i en periode.


Skatteinnkreving på helsa løs

Karen Olsdatter var datter av Ole Sjursen. Ole, som også bodde i Losvik, ble i 1762 oppnevnt til finneskatteinnkrever for Grunnfjorden og Hellemofjorden. Dette yrket innebar trolig en sommerstid, men også oppe i Hellemofjellene på vinterstid. Uten at vi skal dyrke opp under fordommer må vi regne med at det nok også kunne oppstå en hel rekke konflikter for kongens utsendte. For de samiske bosetterne, som i stor grad levde under økonomisk vanskelige kår, må møtet med skatteinnkreveren i mange tilfeller ha vært tungt, og det å skulle gi fra seg de små oppsparte midlene sine kunne falle enhver tungt for hjertet. Vi finner spor etter dette og Ole Sjursens arbeid i tingbøkene. I 1791 valgte han å anmelde Ellev Andersen fra Hellemofjorden for slagsmål, en sak som endte med at Ellev ble dømt til å betale 9 riksdaler i erstatning og 3 riksdaler i saksomkostninger. Mer alvorlig var en hendelse noen år tidligere, nærmere bestemt i 1781. På tinget denne våren var det Gullik Paulsen fra Sommerset som ble anmeldt. Årsaken var at Gullik sommeren før hadde knivstukket Ole Sjursens hest, noe som førte til at hesten senere døde av skadene. Ole, som må ha vært en tålmodig mann, lot hendelsen passere mot at Gullik skulle betale erstatning for tapet av hesten. Da denne ikke kom, så han seg likevel nødt til å gå til en anmeldelse. De nevnte hendelsene gir oss et godt innblikk i hvordan arbeidet med skatteinnkreving i Grunnfjorden og Hellemofjorden må ha artet seg.


Nye bygselsmenn

Samtidig som Peder Rasmusen tok over bygselen etter faren Rasmus Pedersen ble også Lars Ediessen bygselsmann i Losvik, nærmere bestemt 4. desember 1774. Han bosatte seg på gården sammen med konen Joensdatter og den nyfødte sønnen Joen f. 1773. I 1776 fikk paret også sønnen Ole. Hva som skjedde videre med familien er usikkert, for i 1801 var de ikke lenger bosatt i Losvik.

14. oktober 1776 tok Joen Persen over det tredje bøgselet i Losvik mot å svare 20 mark i skyld. Joen drev gården sammen med kona Maren Nilsdatter. Både Joen og Maren hadde vært gift tidligere, og hadde et barn hver med seg inn i ekteskapet. Dette var Joens sønn Daniel f. ca 1785 og Marens datter Maria f. ca 1778. Familien huset i tillegg enken Øllegård Joensdatter f. ca 1744, og hennes barn Maren Pedersdatter f. 1783 og Ole Pedersen f. 1787.

I 1801 finner vi at Michel Abrahamsen f. 1772 og Dorthe Joens-datter f. 1776 var oppsittere i det siste av i alt fire bruk i Losvik. Paret fikk i 1799 sønnen Abraham. I 1802 kom sønnen Per Bredal til verden.


Willum Jacobsen Lind kjøper

5. juni 1799 mottok Willum Jacobsen Lind skjøtet på lnr. 206 og 1/3 av lnr. 207 (207 b) for en samlet skyld av 20 mark. Prisen for skjøtet var 90 riksdaler. Lind bygslet 10. september 1800 halvparten av gården til Nils Joensen, som var enkemann, og bosatte seg på gården sammen med den 1 år gamle datteren Helvig og tjenestefolket Jacob Olsen f. 1772, og Andrea Jacobsdater f. 1785. Etter Willum Linds død bygslet Petronella Lind den gjenværende halvparten over til Johannes Wahl. Etter hennes bortgang ble sønnen Jacob Willumsen Lind eier av lnr. 206 og 207 b.


Perioden 1820-1840

Forhandlingsprotokollen av 17. august 1818 gir oss viktig informasjon om gården og brukerne i de første tiårene etter århundreskiftet. Blant annet får vi vite at Karen Olsdatter drev den ene bygsels-gården etter Peder Rasmusens død. Arent Erlandsen drev det andre av to bruk i Losvik. Ellers lå omtrent halvparten av jorda øde. De to brukene holdt til sammen 3 hester, 6 kyr, 3 kalver og hele 60 sauer. Til tross for at jorda var våt lå krunglete til, ble den ansett for å være bekvem til korn-dyrking. De fire tønnene korn som ble sådd ga en avkastning på 3 ½ fold. Gården ble i tillegg ansett til å ha rikelig og godt brensel, og utmarksbeitet var tilstrekkelig for å dekke gårdens behov. Fisket i fjorden ble dette året også regnet for å være bekvemt. Losvik ble derfor gitt propor-sjonstallet 13. Ser vi innover fjorden finner vi blant annet at nabogårdene Råna og Grunnfjord samme år oppnådde propor-sjonstallet 6. Vi kan dermed anta at naturforholdene lå til rette for videre vekst.

I perioden gården nå var inne i forekom det en rekke forpaktninger, det vil si at jorda ble leid ut med en tidfestet kontrakt, gjerne med fulle rettigheter for brukeren. Vi finner blant annet at en øde part av Losvik, tilsvarende 20 mark, ble bortforpaktet til Amund Axelsen mellom 3. mai 1822 og 3. mai 1823. Matrikkelen for 1838 oppgir at Losvik hadde tre brukere dette året, som enten bygslet fra staten eller John Rener og Petronella Lind. Ettersom matrikkelen ikke tar opp i seg at Lind-familien eide både lnr. 206 og 1/3 av lnr. 207 er det vanskelig å gi en nøyaktig beskrivelse av hvilke brukere som drev hvilke gårdsbruk, men man kan likevel gjøre et anslag. På lnr. 205 finner vi Hans Pedersen. Hans var født i 1800, og vokst opp på Haukås i Hamarøy, hos foreldrene Peder Jonsen og Else Maria Ediasdatter. I 1828 giftet han seg med Hanna Henriksdatter f. 1807, som var født og oppvokst i Bukta. Seks måneder etter bryllupet kom parets første barn, Olina Marie f. 1829. Senere fulgte Hans Peder f. 1831, Peder Henrik f. 1834, Peder Andreas f. 1936, Elen Anna f. 1838, Edevard f. 1840 og Guren Bergitta f. 1848. Peder Henrik og Peder Andreas skulle senere slå seg ned på Tørnes. På 1840-tallet flyttet familien til Sommerset i på gården Mannfjord.

Christen Christensen f. 1788, var i 1838 bruker av lnr. 206, og antakeligvis også 207 b, som leilending under Lind. Christen og familien hadde drevet gårdsbruket i Losvik siden 12. august 1828. Den gang var det John Rener, Petronella Linds ektemann siden 1803, som utstedte skjøtet. Kontrakten forteller at Christen Christensen og kona Peternille Jensdatter f. ca 1807, ble gitt bygsel på gården Losvik for deres livstid mot årlig avgift på 2 spesidaler 1 ort og 8 skilling. Christen og Peternille drev gården fram til 1850-tallet. I løpet av årene i Losvik fikk familien barna Jens Peter f. 1828, Øllegaard Gjertina f. 1830, Martinus Enevold f. 1833, Peder Olai f. 1836, Ane Bergitha f. 1840, og Elen Anna f. 1844.

Den siste leilendingen i 1838 var Lars Olsen. Ettersom han kun drev gården i en kortere periode mangler vi nærmere opplysninger om ham.


[[Image:]]

Foto: Isak K. Hassel


LOTSVIK
Gnr. 41 Bnr. 1
med 1,66 mark i skyld
Matr.nr. 124 lnr. 205
med 2 ort 23 skilling i skyld


Gårdshistorie for Losvik

Etter å ha fungert som bygslet jord i drøye 90 år, ble lnr. 205 i 1855 overført til det nye matrikkelsystemet. I perioden mellom 16. september 1854 og 24. oktober 1855 ble det nye bnr. 1 utskiftet to ganger som en del av prosessen for å klargjøre salget av den statseide eiendommen. 26. mars 1856 ble gården solgt til lensmann Kjelsberg for 50 spesidaler. Hvordan lensmannen drev gården vet vi ikke, men trolig ble den bygslet videre til Nils Kristoffersen allerede ved overdragelsen. Folketellingen fra 1865 forteller at Nils hadde overtatt skjøtet på bnr. 1, og var selveier, men dette er nok å ta tingene litt på forskudd. Panteboka viser nemlig at skjøtet fra lensmann H. Kjelsberg til Nils Kristoffersen først ble underskrevet 4. juni 1869. Hvorfor Nils alt i 1865 lot seg registrere som selveier blir bare spekulasjoner. Av salget kan vi også se at den antatte verdien av gården var betraktelig styrket på de 13 årene Kjelsberg sto som eier, for i 1869 måtte Nils betale 120 spesidaler for gården, 2 ½ gang mer enn lensmannen kjøpte gården for i 1856.

Nils Kristoffersen f. ca 1824, drev gårdsbruket i Losvik sammen med kona Adelus Marie Jensdatter f. ca 1824. Av folketellingen for 1865 finner vi at familien drev et helt gjennomsnittlig Grunnfjordsgårdbruk. I fjøset hadde de 1 hest, 3 kyr, 12 sauer og 1 gris. De dyrket litt korn og sådde 3 tønner poteter, og Nils måtte ro fiske på fjorden for å sørge for nok mat på bordet. Med familieøkning ble dette enda viktigere. I 1854 ble datteren Elisabeth Kristine født. Hans Christian kom til verden i 1859, men døde samme år. Med Kristian Edvard f. 1860, Jensine Oline f. 1863 og Anne Katrine f. 1867 var antallet familiemedlemmer oppe i seks.


Fra husmann til selveier

Folketellingen for 1865 forteller oss at det under lnr. 205/bnr. 1 lå en husmannsplass. Den var bebodd av Lars Ellevsen f. 1836, og kona Sygni Larsdatter f. 1829. Paret var vokst opp i henholdsvis Voss og Graven prestegjeld i Hardanger. I motsetning til de fleste husmenn i Grunnfjord, drev Lars og Sygni gårdsbruk i tillegg til fisket. I 1865 hadde 2 kyr og 3 sauer på husmannsplassen sin. Kostholdet ble ytterligere styrket av at de satte 1 tønne potet.

23. mai 1870 gikk Lars Ellevsen fra å være husmann til å bli selveier. Han overtok da skjøtet på bnr. 1 fra Nils Kristoffersen for 62 spesidaler og 60 skilling. Folketellingen for 1875 forteller oss at Lars og Sygni hadde tjenestejenta Jensine Oline f. 1863, fra Tysfjord boende hos seg. Samme år hadde en yngre bror av Lars, Ingebrigt Ellevsen, kommet til Tysfjord fra Voss for å arbeide som dreng. Lars Johannesen f. 1793, som var Sygnis far, hadde i tillegg flyttet opp hit fra Graven prestegjeld. I 1875 holdt bnr. 1 3 kyr og 12 sauer. Korndyrkingen, var fremdeles på bare ½ tønne, mens det nå ble sådd hele 5 tønner med poteter. Folke-tellingen viser også at Lars Ellevsen hadde snekkeryrket som tilleggsnæring.


Utvandring og ny eier

Til tross for at Lars og Sygni hadde fått et lite nettverk rundt seg i Losvik, forble paret barnløse fram til 1. oktober 1870, da datteren Serina Regine kom til verden. Tapet av henne bare måneder etter må ha kommet som et hardt slag på familien. Om datterens død hadde noen innvirkning vet vi ikke, men året etter utvandret Lars Ellevsen og Sygni Larsdatter til Amerika. Gården ble da forpaktet videre til Anton Antonsen f. 1855. Ettersom Lars Ellevsen bodde i Amerika, ble gården solgt på hans vegne 15. august 1897, med forpakteren Anton Antonsen som kjøper. Kjøpe-summen kom på 200 kr.

Anton, som opprinnelig kom fra Askvold i Nordre Bergenshus, slo seg ned i Losvik sammen med Martine Kristensdatter f. 1855. Etter at de to giftet seg i 1878, fikk de barna Karl Kristian f. 1879, Aminda f. 1882, Kristen Parelius f. 1884, Alfred Daniel f. 1886, Helga Marie f. 1887, Agnes Martine f. 1889, Paul Nikolai Oscar f. 1908, Helene Juditte Johanne f. 1893, Selma Elvika Kornelia f. 1896, Ragna Jacobine f. 1898 og Borghild Pernille f. 1902. I folketellingen for 1900 blir det opplyst at familien drev et vanlig husdyrhold kombinert med lokalt fiske. Det eneste sedvanlige vi finner er at Anton og Martine også holdt fjærkre, noe som skilte seg ut på denne tida. Vi kan anta at familien brakte med seg hønseholdet fra hjemtraktene på Vestlandet. Fra andre gårder i Grunnfjorden kan vi se tegn til at innflyttere til en viss grad tok til seg den tradisjonelle samiske driftsformen, hvor reinsdyrhold var ei vanlig tilleggsnæring. På bnr. 1 ser vi det motsatte, hvor Anton og Martine var med på å omforme det samfunnet man kom til. Folketellingen dette året fikk også med seg at Kristen Aasebøstøl, som da var folkeskolelærer, var på besøk i Losvik. Hans faste bopel blir ikke oppgitt. Aasebøstøl var ikke den eneste som fikk lov til å losjere i Losvik. Blant annet hadde familien i 1910 jordmoren Mathilde Ramberg og sønnen hennes Oskar Karlsen boende hos seg.


Familien Bang overtar

26. mars 1924 ble bnr. 1 Lotsvik solgt til Ole Bang Andersen for 6000,- kr. Mens den forrige eieren flyttet til Nes, flyttet Ole inn på gården sammen med kona Anna Dorthea. Parallelt med kjøpet ble gården pantsatt hos Småbruk- og boligbanken for 4000,-, noe som skulle sikre investeringene i driften. Før Ole og Anna kjøpte gården i Losvik hadde de fått åtte barn sammen. Av disse var det den eldste datteren Emma f. 1893, som først skulle overta deler av gården. Det kom i stand 15. juli 1932 da Ole og Anna solgte 1/3 av bnr. 1 til hennes ektemann, Einar Lukkassen. Gårdparten ble skilt ut som eget bruk den 5. november 1940, og ble tildelt bnr. 9, med navnet Holsås.


De tunge 30-årene

Krisen i landbruket på 1930-tallet rammet Bang Andersen-familien i Grunnfjorden som så mange andre gårdsbruk her i landet. For Ole og Anna ble resultatet at gården måtte selges på tvangsauksjon 23. mars 1936. Etter at tidene forbedret seg, klarte familien å få stablet finansene på plass igjen. 20. juli 1938 var gården igjen på familiens hender. Ole Bang Andersen rakk dermed å kjøpe tilbake gården, bare måneder før han selv gikk bort, 22. september 1938. Etter bestemmelsene til de selvskiftende arvingene etter Ole Bang Andersen ble det sønnen Ole Anker Bang f. 1895, som fikk overta Lotsvik. Han drev gården fram til 1975, da sønnen Arne Kristian Bang f. 1930, overtok eiendommen. I 2009 står han som eier av bnr. 1 Lotsvik.


LOTSVIK
Gnr. 41 Bnr. 2
med 1,93 mark i skyld
Matr.nr. 124 lnr. 206 og 207 b
med 3 ort i skyld


Gården Lotsvik, dagens bnr. 2, kom i privat eie 5. juni 1799 da Willum Jacobsen Lind mottok kongeskjøte på eiendommen for 90 riksdaler. Som det tidligere ble beskrevet, ble gården i årene fram til 1855 bygslet bort til de omtalte brukerne. På eiersiden kom det én endring i løpet av denne tiden. Den kom i 1803, da Jacob Lind arvet gården etter sin fars bortgang i 1802. Ettersom Jacob bare var 10 år ved sin fars bortgang, var det i praksis moren Petronella Lind og den nye stefaren John Rener som i praksis hadde kontrollen over gården. Dette ser vi blant annet i 1828 da det var John Rener som bygslet bort gården til Christen Christensen.


Eiendommen skifter hender

Etter Jacob Linds bortgang i 1848 ble gården solgt fra hans dødsbo, 6. mars 1851. Den nye eieren var Jens Kristensen, som overtok skjøtet mot 50 spesidaler i betaling. Gården solgte han 17. september 1855 videre til Kristen Jensen på Helland, med samme pålydende kjøpesum som i 1851. Eiendommen ble utskiftet to ganger, i 1854 og 1855 før Kristen Jensen i 1859 bygslet bort gården til Martinus Enevold Kristensen f. 1833. Han var gift med Christine Larsdatter f. 1833 fra Hardanger, søster av Sygni Larsdatter på bnr. 1. I motsetning til søsteren, fikk Christine en stor ungeflokk på gården; Lovise Kristine f. 1858, Kristian Ruthberg f. 1859, Lydia Karoline f. 1861, Elen Bergithe f. 1863, Lauritz f. 1865, Nicolai f. 1867, Markus Kornelius f. 1868, Ragna Ida Alethe f. 1871, Johan Anton f. 1872, Simonette Sofie f. 1874, og Teodor Konrad f. 1880. I 1865 hadde familien også føderådskonen Nelle Jensdatter f. 1809, boende hos seg på gården. Tjenestegutten Andreas Andersen f. ca 1840, tjente også til livets opphold i Losvik. I 1865 holdt Martinus og Christine 5 kyr, 12 sauer og 1 gris på gården. I tillegg til at Martinus drev fiske, sørget korn- og potetdyrking for at familien hadde mat på bordet.

I 1875 var familien fremdeles leilendinger under Kristen Jensen på Helland. Bortsett fra at antallet kyr var redusert til 4, er det ingen større endringer å se i driften. På familiefronten hadde antallet medlemmer økt med fire. I 1890-årene utvandret fire av barna, Lydia Karoline, Elen Bergithe, Lauritz og Nikolai til Amerika, og fulgte dermed i fotsporene som tanten Sygni Lars-datter.

14. februar 1880 ble bnr. 2 solgt til Kristian A. Jensen og Marcus Jensen for til sammen 4000,- kr. Dette eierskiftet førte ikke med seg noen endring i driften, ettersom gården var bygslet av Martinus Kristensen og Christine Larsdatter. I juni 1889 kjøpte Martinus sønn, Markus Kornelius Martinussen gården for til sammen 600,- kr.


1900-tallet

I år 1900 var det fremdeles liv i husene hos Martinus Kristensen og Christine Larsdatter. Selv om fire av barna reiste fra Tysfjord, arbeidet fremdeles sønnene Kristian og Markus på gården. Markus giftet seg i 1890 med Jacobine Marie Hartvigsdatter f. 1869, og hadde en egen husholdning under bnr. 2. Ragna Martinusdatter bodde fremdeles på gården hos foreldrene, og livnærte seg som syerske. Til opplæring hadde hun onkelen sin Torstein Larsen, Christine og Sygnis bror fra Hardanger, som var skredder og bodde i Losvik hos dem.

I år 1900 eksisterte det to driftsenheter under bnr. 2. I tillegg til Martinus og Christine drev Johan Peder Jensen f. 1866, fra Klubvika, og kona Johanna Pedersdatter f. 1869 på Tørnes, gårdsbruk i Losvik. Johans slekt på farssiden hadde lenge hatt tilknytning til gården. Vi finner blant annet at hans bestefar Christen Christensen var lei-lending under Lind-familien i perioden 1820-1850. Johan og Johanna, som giftet seg 16. oktober 1888, fikk barna Anton Joakim f. 1890, Hansine Elise Kristine f. 1891, Jens Marcelius f. 1893, Hans Aagaard f. 1895, Ovidia Bergitte Marie f. 1896, Anna Josefine Bergitte f. 1898, Henrik Bernhard f. 1901, Toralf Kornelius f. 1905, Augusta Marie Olea f. 1908 og Judithe Josefine f. 1911. Av de ti barna flyttet fire av dem senere over til Amerika.


Bruksdelinger

16. september 1902 ble bnr. 5 Skarberg-viken skilt fra bnr. 2 med en skyld på 0,13 mark. Eieren av det nye bruket var Johan Peder Jensen, som tidligere hadde drevet gården under bnr. 2. Med Johan Peder som eier av bnr. 5, overtok Nikolai Hansen f. 1874, driften på den ene delen av bnr 2. Han drev gården sammen med sin kone Simonette Martiniusdtatter f. 1874, Markus Martinussens søster. De to fikk barna Klara Margit f. 1907, Harald Eivind Sigurd f. 1909, Kristian Thorgeir Johan f. 1910, Jacob Ludvik f. 1914, og Reidar Asleif Andreas f. 1917.

Ettersom Peder Jacobsens foreldre døde mens han var ennå ganske ung, ble Peder fostret opp hos Markus Martinussen og Jacobine Marie Hartvigsdatter, som selv var barnløse. På 1920-tallet fikk Peder overta mye av driften på Markus og Jacobines part av bnr. 2. 18. juli 1838 ble bnr. 2 delt i to like deler, med 0,90 mark i skyld på hver. Peder Jacobsen ble etter dette bruker av bnr. 2, mens Markus Martinussen og Jacobine Hartvigsdatter ble boende på det utskilte bnr. 7, Haug. Hvordan Peders status var overfor gården i denne perioden er usikkert, men 18. november 1946 overtok han skjøtet på bnr. 2 fra Markus Martinussen for 1500,- kr. I løpet av tiden i Losvik rakk Peder å gifte seg med Aminda Henriette Antonsen f. 1891. Dette skjedde 8. august 1915. Paret fikk også barna Anna Alvilde Kristine f. 1916, Jacob Pareli Andreas f. 1919, og Marta Marie f. 1930.

I 1980 overtok Viggo Johansen skjøtet på bnr. 2 Lotsvik. Han er pr. 2009 fremdeles eier av gården.


LOTSVIK
Gnr. 41 Bnr. 3
med 1,78 mark i skyld
Matr.nr. 124 lnr. 207a
med 2 ort 23 skilling i skyld.


Bnr. 3 Lotsvik kom i likhet med bnr. 1 i privat eie først på 1850-tallet. Som for bnr. 1 var det lensmann Kjelsberg som var den første til å motta kongeskjøte på gården. Dette skjedde 6. september 1854, og kostet lensmannen 50 spesidaler. 14. september 1859 ble gården solgt til Ole Halvorsen f. 1823, for samme kjøpesum som fem år tidligere. Ole, som hadde bygslet gården under lensmann Kjelsberg, flyttet til Tysfjord fra Østre Gausdal. Han bosatte seg i Losvik sammen sin kone Ulrike Antonethe Jalles Allan f. 1835. Ole og Ulrike fikk datteren Hanna Antonelle i 1859, sønnen Ole Johan i 1862 og sønnen Hans Fredrik Allan i 1865.

I 1865 holdt familien 1 hest, 5 kyr, 10 sauer og 2 griser på gården. I tillegg til at det ble sådd 1/8-dels tønne bygg satte Ole og Ulrike 8 tønner poteter. Slike mengder forteller oss at familien dyrket poteter til salg i fjorden. Husdyrholdet må også ha gitt avkastning i form av kjøtt og melkeprodukter egnet for salg.

19. februar 1868 fødte Ulrike deres fjerde barn, datteren Sofie Ulrikka Klæboe. Fødselen førte trolig med seg komplikasjoner, for Ulrike Anthonete døde om lag to uker senere, 3. mars 1868. Året etter, 8. mai 1869, døde også datteren Sofie Ulrikka bare 1 år gammel. Tragedien må ha gått hardt innover Ole og de tre gjenlevende ungene. Et drøyt halvår etter datterens død solgte Ole Halvorsen gården til Arnoldus Schytte Scheldrup for 225 spesidaler. Den lille familien utvandret kort tid etter dette til Amerika.

Arnoldus Schytte Scheldrup f. 1822, var gift med Sophia Erica Larsdatter. Paret hadde bodd noen år i Trondenes før de overtok bnr. 3. Der hadde de også fått sønnen Søren Joachim i 1866. I 1875 drev familien gården med 1 hest, 3 kyr, 8 sauer og 1 gris. Det ble både sådd bygg og havre og høstet poteter. På gården bodde også tjenestejentene Gunhild Amalie f. 1859 og Ingeborg Olsdatter f. 1850, begge fra Tysfjord prestegjeld.


Den siste husmann

16. juli 1885 utstedte Arnoldus Scheldrup den siste husmannsseddelen for Losvik. Denne ble gitt til Ole Kristensen f. 1854, som skulle livnære seg som gårdbruker her sammen med sin kone Jensine Larsdatter f. 1857. Ole kom til Losvik fra enkle går i Klubbvika, mens Jensine vokste opp på Borge i Vestvågøy. Husmannsfamilien livnærte seg av en kombinasjon av et minimalt jordbruk og fiske i Grunnfjorden og Lofoten på vinterstid, så det var nok ikke bare enkelt å fø de åtte barna; Lars Hermod f. 1883, Marie f. 1885, Jenny f. 1888, Lars Jacob f. 1890, Einar f. 1892, Odin f. 1895, Bergitte f. 1897 og Arnoldus Sofus f. 1901. Ole og Jensine mistet sønnen Lars Hermod i 1889, bare fem år gammel.


Ny eier og skylddeling

16. mai 1890 ble bnr. 3 Lotsvik solgt til Jens Ingebrigtsen f. 1858. Gjennom salget mottok Arnoldus Scheldrup 1300,- kr for gården. Jens, som tidligere hadde vært bygselsmann under Arnoldus, drev nå gården sammen med sin kone Hansine Møller f. 1861, etter hvert også med hjelp fra barna; Inga f. 1881, Mathilde f. 1884, Petra f. 1886, Hilmar f. 1888, Sofie f. 1890, Dagmar f. 1892, Hilda f. 1895, Jentoft f. 1898, Arthur f. 1900 og Almar f. 1905. Folketellingen for 1900 viser at den forrige husfruen Sophia Schelderup fremdeles bodde på gården. Hennes sønn, Søren Schelderup, som nå var ferdig utdannet ingeniør i Bergen, oppholdt seg også på gården da registreringen ble foretatt.

16. september 1902 ble bnr. 3 delt, hvor bnr. 4 Elvebakken ble skilt ut med 0,18 mark i skyld. Bnr. 4 var den gamle husmannsplassen som ble drevet av Ole Kristensen og Jensine Larsdatter. Da de to ikke lenger drev gården ble den solgt til Nikolai Eriksen for 3800,- kr, 28. juni 1920.

5. november 1930 ble bnr. 3 videre oppdelt. Denne gangen ble bnr. 6 Holtan skilt ut med en skyld på 0,27 mark. Etter Jens Ingebrigtsens død i 1934 valgte Hansine å føye bnr. 6 tilbake til bnr. 3. 10. januar 1936 hadde bnr. 3 Lotsvik dermed igjen en skyld på 1,60 mark.


Lotsvik blir solgt

Etter at bnr. 3 og 6 var sammenført i 1936 ble gården solgt til Asmund Johansen f. 1908, for 4600,- kr. Asmund, som opprinnelig kom fra Kjøpsvik, giftet seg med Elfrida Pettersen i 1934. Samme år som giftermålet fikk de sønnen Noralf Karl. Videre fulgte Asbjørn Inge f. 1938, Viggo f. 1945, Tove f. 1948, Jarl Audun f. 1949, Grete f. 1951 og Asmund Elling f. 1961.

Viggo Johansen overtok nabogården, bnr 2, i 1980. I 1996 ble yngstemann Asmund Elling Johansen eier av bnr. 3 Lotsvik. Han er pr. 2009 fremdeles eier av gården.


ELVEBAKKEN
Gnr. 41 Bnr. 4
med 0,18 mark i skyld


Bnr. 4 Elvebakken ble skilt ut fra bnr. 3 Lotsvik den 16. september 1902. Før delingen hadde eiendommen fungert som en umatrikulert husmannsplass, eid av Jens Ingebrigtsen. Brukerne Ole Kristensen og Jensine Larsdatter fortsatte driften av gårdparten også etter skylddelingen, trolig med samme driftsmåte som tidligere. Denne baserte seg på et tradisjonelt men begrenset husdyrhold og fiske. Etter at Ole gikk bort i 1916, ble bnr. 4 den 28. juni 1920 solgt til Nikolai Eriksen for 3800,- kr. Nikolai f. 1875, var gift med Laura Konstanse [Hansen] Eriksen, og samme drev hadde de også drevet gårdsbruk på Råna-sommerset. Mellomkrigstida ble en tøff tid for gårdeierne i området, og Nikolai og Laura måtte grave dypt i lommene for å få hjulene til å gå rundt. Mens andre gårder ble solgt ved tvangsauksjon, klarte Eriksen-familien å holde det gående. Etter at Nikolai gikk bort i 1941 overtok Laura eieransvaret for gården. Det er Nikolai og Lauras arvinger som i pr 2009 står som eiere av bnr. 4 Elvebakken i Losvik.


SKARBERGVIKA
Gnr. 41 Bnr. 5
med 0,13 mark i skyld


Bnr. 5 Skarbergvika ble skilt ut fra bnr. 2 Lotsvik den 16. september 1902. De nye brukerne av gården var Johan Jensen og Johanna Pedersdatter. Familien drev gården fram til 8. november 1939 da Skarbergvika ble solgt til Almar Paulsen. Almar f. 1907, var vokst opp i Haukøy. Han drev gården sammen med sin kone Judith Jensen f. 1911. Sammen fikk de barna Magnar Johan Jan f. 1937 og Janne May f. 1946.

I 1994 overtok Tor Asgeir Johansen, som i dag er bosatt i Kjøpsvik, skjøtet på bnr. 5 Skarbergvika. Han var pr. 2009 fremdeles eier av eiendommen i Losvik.


HAUG
Gnr. 41 Bnr. 7
med 0,60 mark i skyld


Markus Martinussen og Jacobine Marie Hartvigsdatter skilte ut bnr. 7 Haug fra bnr. 2 Lotsvik i 1938, og lot fostersønnen Peder Jacobsen overta driften av bnr. 2. Paret drev gården fram til slutten av 1940-tallet, da skjøtet ble overført til Nikolai Hansen, Markus svoger, som var gift med Simonette Martinusdatter. Familien fikk barna Klara Margit f. 1907, Harald Eivind Sigurd f. 1909, Kristian Thorgeir Johan f. 1910, Jacob Ludvik f. 1914 og Reidar Asleif Andreas f. 1917.

I 1974 tok Reidar Hansen over skjøtet på bnr. 7 Haug. I 2009 var Reidar fremdeles oppført som eier av eiendommen i Losvik.


HAGEN
Gnr. 41 Bnr. 8
med 0,30 mark i skyld


Bnr. 8 Hagen ble i 1939 skilt ut fra bnr. 1 med en skyld på 0,30 mark. I 1950 var Harald Hansen oppført som eier. Arne Bang, som i dag er bosatt i Kjøpsvik, overtok i 1964 skjøtet på eiendommen, og står pr 2009 fremdeles som eier av bnr. 8 Hagen i Losvik.


HOLSÅS
Gnr. 41 Bnr. 9
med 0,55 mark i skyld


Bnr. 9 Holsås ble i 1940 skilt ut fra bnr. 1 med en skyld på 0,55 mark. Gårdparten hadde da allerede vært eid og drevet av Einar Lukkassen og hans kone Emma Lukkassen i om lag 10 år. Emma var datter av Ole Anker Bang, eieren av bnr. 1. Einar og Amma fikk sønnene Asbjørn, Einar og Rolf. Før de overtok driften i Losvik hadde de vært bosatt i Råna i om lag 10 år.

I 1981 overtok Arne Bang skjøtet for bnr. 9 Holsås. Han står pr. 2009 fremdeles som eier av eiendommen.


Videre oppdelinger

Fra 1977 og til 1985 ble det skilt ut ytterligere fem eiendommer i Losvik. Bnr. 10 Knausen ble skilt ut fra bnr. 1 i 1977. Fra 1998 har Kolbjørn Bang vært eier her. Bnr. 11 Heimtun ble skilt ut fra bnr. 2 i 1979. Her har Martha Jenssen vært eier siden 1982. Bnr. 12 ble skilt ut fra bnr. 2 i 1984 med Viggo Johansen som eier. Bnr. 13 Torbergvik ble i 1984 skilt ut fra bnr. 3. Tove Johansen har vært eier her siden 1990. Bnr. 14 Bjørktun ble skilt ut fra bnr. 9 i 1985. Eiendommen har siden 1990 vært eid av Gunvor Storvik.


SLEKTSHISTORIE FOR Losvik (gnr. 241)

Av Finn Rønnebu


1. Erich Olsøn ca.1705 - 21/10 1766 g. a) 1738 m. Mariette Svendsdtr ca.1713 – 15/6 1765 (ib)

  1. Ane ca.1739 (Kjøpsvik 26)
  2. Svend 1746 (trolig Rørvik 7)
  3. Joen 1/8 1753 (kan kobles til Klubbvik 1)
  4. Anders 1751 (trolig Grunnfjord 4)
  5. Siri ca. 1753 (Grunnfjorden 9)

Paret hadde fire barn til som ikke levde opp

g. b) m. Siri Arntsdtr (senere gift i Folda med Johan Olsen, Stavnes)


2. Rasmus Pedersen - d. ca 1765 g. m. Ingbor Pedersdtr, ca. 1722 - sept 1791 (+ Hulløy 2B)

  1. Peder ca. 1746 (6)
  2. Et jentebarn begravd i 1751
  3. Ole 2/4 1753 – 8/4 så
  4. Ellev 22/12 1754
  5. Ane 28/9 1757
  6. Hans 10/3 1760
  7. Pouvel 29/11 1761- april 1762
  8. Karen 16/8 1764

Familien bodde både i Grunnfjorden og Råna


3. Ole Siursen og Karen Nielsdtr ca 1731- mai 1797

  1. Ejner 5/7 1755
  2. dødfødt gutt 16/12 1756
  3. Karen 5/3 1758 - dså
  4. Karen 30/6 1759 (6)


4. Jacob Pedersen ca. 1726 – og Sigrie Arentsdtr

  1. Erich 20/12 1756
  2. Olava ca. 1760
  3. Ole 28/4 1762 (da i Losvik)

Olava fikk sønnen Jochum Harder 2/10 1799 (Straumsnes 7). Barnets far var Henric Pedersen fra Kanstad.


5. Lars Ediæsen/Ødisen og Milla Joensdtr

  1. Joen 1/3 1772 - dså
  2. Joen 18/10 1773
  3. Ole 16/3 1776


6. Peder Rasmussen ca.1746 – 1820 (3) g. 1782 m. Kari Olsdtr * ca. 1761- (3)

* Kari er trolig samme person som 20/10 1822 gifter seg med ungkar Jon Thomassen ca. 1794- (se Kikvik 8)


7. Nils Joensen 1774 - * (Tjårnes 3) g. a) 12/8 1798 m. Inger Jacobsdtr ca.1769/74 - mai 1800 (Skarstad)

  1. Jacob 1/10 1798 – febr. 1799
  2. Helvig 29/12 1799

g. b) 1/11 1801 m Elen Eschildsdtr(datter av Eschild Olsen)

  1. Per Bredal 11/1 1806

* En Nils Joensen dør på Myklebostad i Tjeldsund i oktober 1808, 35 år. Han er ikke identifisert som tilhørende der. Kan være denne Nils?


8. Michael Abrahamsen ca. 1772 - g. 4/12 1798 m. Dorthe Joensdtr 1766 - (Tjårnes 3)

  1. Abraham 9/2 1799 – 23/12 1825
  2. Per Bredal 3/3 1802


10. Peder Olsen ca1748 – apr 1793 (Vårset i Efjord) g. m. enken Øllegaard Jonsdtr ca. 1744 - (Langvåg i Efjord, foreldre Joen Knudsen og Maren Henrichsdatter)

  1. Karen 11/11 1779 (2. barn)
  2. Maren Malena 1782 - nov 1798
  3. Johanna 26/3 1785
  4. Ole 11/6 1786 - mars 1802

Ved ft 1801 er Øllegaard Jonsdtr enke etter 1. ekteskap med barna Maren 18 år og Ole 14 år i Losvik. Peder døde Kobbenes i Efjord 1793 og da levde de fire barna


11. Christen Christensen 1788 - 23/8 1851 (Straumen 4) g. 10/10 1827 m. Peternille Jensdtr ca 1807- (Straumen 12)

  1. Jens Peter 27/2 1828 (Klubbvik 8)
  2. Øllegaard Gjertina 8/9 1830 (Tjårnes 10)
  3. Martin(us) Enevold 17/7 1833 (13)
  4. Peder Olai 22/6 1836 (Helland 33)
  5. Ane Bergitha 9/3 1840 (Tjårnes 15)
  6. Elen Anna 1/7 1844 – 5/2 1846


12. Hans Pedersen 1800 - 10/4 1883 (Haukås i Hamarøy, foreldre: Peder Jonsen og Else Maria Ediasdtr) g. 12/10 1828 m. Hanna Hendrichsdtr 17/3 1807- (Bugta 2)

  1. Olina Marie 3/4 1829
  2. Hans Peder 5/2 1831
  3. Peder Henrik 29/3 1834 (Tørnes 48)
  4. Peder Andreas 22/6 1936 (Tørnes 53)
  5. Elen Anna 27/2 1838 (Klubbvik/Mannfjord 7)
  6. Edevard 1/7 1840- 1925
  7. Guren Bergitta 3/8 1848 –13/8 så

Familien bodde på Mannfjord-Sommerset i 1848

13 . Martinus Enevold Christensen 17/7 1833 – 18/8 1908 (11) g. 12/10 1857 m. Christine Larsdtr ca. 1833 – 12/3 1904 (Gravens/ Ulvik Pr.gj. Hardanger, far: Lars Johansen *)

  1. Lovise Kristine 28/1 1858 – dså
  2. Kristian Ruthberg 9/6 1859 – 31/10 1909
  3. Lydia Karoline 17/5 1861
  4. Elen Bergithe mai 1863
  5. Lauritz 19/3 1865
  6. Nicolai 13/2 1867
  7. Markus Kornelius 29/6 1868 (24)
  8. Ragna Ida Alethe 3/3 1871 (Haukøy 41)
  9. Johan Anton 7/8 1872 – dså
  10. Simonette Sofie 18/1 1874 (22)
  11. Teodor Konrad 15/3 1880 – 8/11 1883

* Ved folketelliga i 1900 bor det en Torstein Larsen (ca. 1826 – 18/4 1908) hos familien. Han er født i Sogn, og er Christines bror. De har også søsteren Sygni (se16)

Lydia Karoline, Elen Bergithe, Lauritz og Nikolai utvandret til Amerika på 1890- tallet.


14 . Nils Andreas Christophersen ca. 1826 – 5/11 1867 (Langstrand , far: Christopher Nielsen.) g. 21/9 1854 m. Adelus Marie Jensdtr ca. 1826 - 14/5 1907 (Straumen 6 + Tjårnes 9 + Storå 30B)

  1. Elisabeth Kristine (Lisa) 12/7 1854 (Straumen 29)
  2. Hans Christian 4/9 1859 – 13/8 så
  3. Kristian Edvard 3/8 1860
  4. Jensine Oline 18/10 1863 (Straumen 25)
  5. Anne Katrine 22/4 1867 (Straumsnes /Kjelkvik 14)


15. Ole Halvorsen ca. 1823 – (Østre Gausdal,Busletten. Foreldre: Halvor Olsen og Ingrid Jonsdtr) g. m Ulrike Antonethe Jalles Allan ca.1835 - 3/3 1868 (Foreldre: Anton Fredrik Allan og Sophie Klæboe)

  1. Hanna Antonelle 19/1 1859
  2. Ole Johan 14/5 1862
  3. Hans Fredrik Allan 21/5 1865
  4. Sofie Ulrikka Klæboe 19/2 1868 – 8/5 1869

Faren og de tre barna utvandret til Amerika rundt 1870


15. B Arnoldus Schytte Schelderup 1822 – 6/3 1900 (Lødingen prestegård) g. m Sophia Erica Larsdtr 1837 – 14/1 1908 (Trondenes)

  1. Søren Joachim 1866

Søren flyttet senere til Bergen


16. Lars Ellevsen 1836 - (Voss) g. m. Sygni Larsdtr ca.1829 – (Gravens pr.gj./Hosanger. Far: Lars Johannesen 1792 – 1884,se 13)

  1. Serina Regina 1/10 1870 - dså

Familien utvandret til Amerika ca. 1871.


17. Markus Kornelius Martinussen 1868 – 9/2 1957 (13) g. 11/9 1890 m. Jacobine Marie Hartvigsdtr 1869 – 1/9 1946 (Kjøpsvik/Kjøpsnes 42)


18. Jens Peter Ingebrigtsen 1858 – 1934 (Fredagsvik 3) g. 30/5 1882 m. Hansine Mathilde Møller 1861 – 8/1 1927 (Kjøpsvik 53)

  1. Inga 1881
  2. Mathilde Henriette 15/9 1884
  3. Petra Margrete 22/4 1886
  4. Hilmar Adolf Møller 15/10 1888
  5. Sofie Arnolda 22/1 1891
  6. Dagmar Augusta 9/4 1893 (Kjøpsvik 76 B)
  7. Hilda Josefine 6/1 1895
  8. Jentoft William 25/3 1898
  9. Arthur 3/7 1900 – ca. 1930
  10. Almar Greger 4/5 1905 – 7/8 1921

Mathilde fikk datteren Hildur i 1915, far: Olaf Olsen (Kjøpsvik 46) Mathilde giftet seg i 1928 med Arthur Gerhard Markussen (22/5 1892), Vardø, fra: Peder Markussen.

Inga til Narvik. Petra til Oslo. Jentoft til USA.

Hilmar giftet seg i 1916 med Gerharda Todine Johan (1873), Steigen, far: Johan Paulsen. Paret flyttet til bergen


19. Ole Kristian Kristensen 1858 - 14/2 1916 (Klubbvik/Mannfjord 9) g. 26/10 1883 m. Jensine Larsdtr 1857 - (Borge, far: Lars Mathisen)

  1. Lars Hermod 24/6 1883 – 11/4 1889
  2. Marie Kristofine Peternille 24/6 1885
  3. Jenny Karoline 2/3 1888 (Haukøy 50)
  4. Lars Jacob Berg 27/5 1890
  5. Einar Halfdan Dybvig 27/8 1892
  6. Odin Jentoft Sofus 24/9 1895
  7. Bergitte Henrikke Hansine 12/7 1897
  8. Arnoldus Sofus 2/3 1901 (Haukøy 64)

Marie giftet seg i 1906 med Severin Kristensen (f.1879), Strand i Lødingen.


20. Johan Peder Jensen 1866 - 11/9 1946 (Klubbvik/Mannfjord 8) g. 16/10 1888 m. Johanna Kristine Pedersdtr 1869 – 22/10 1948 (Tørnes 48)

  1. Anton Joakim 16/4 1890 – 5/9 1907
  2. Hansine Elise Kristine 4/11 1891
  3. Jens Marcelius 7/5 1893
  4. Hans Aagaard 17/2 1895
  5. Ovidia Bergitte Marie 6/9 1896 (Botn 57)
  6. Anna Josefine Bergitte 22/9 1898 (Forså 23)
  7. Henrik Bernhard 17/10 1901
  8. Toralf Kornelius 31/5 1905
  9. Augusta Marie Olea 9/11 1908
  10. Judithe Josefine 13/10 1911 (26)

Hans, Henrik, Hansine og Toralf til USA

Skarbergvik


21. Anton Antonsen 1855 - (Askevold, Nordre Bergenhus) g. ca. 1878 m. Martine Kristensdtr ca.1855 – 9/1 1925 (Klubbvik/Mannfjord 9)

  1. Karl Kristian 2/5 1879 (23)
  2. Aminda 1882
  3. Kristen Parelius 3/2 1884
  4. Alfred Daniel 21/5 1886 (Ness 20)
  5. Helga Marie 24/2 1887 (Fagernes 10 + 30)
  6. Agnes Martine 1/2 1889 (Grunnvoll 30)
  7. Paul Nikolai Oscar 28/8 1891 – 10/7 1908
  8. Helene Juditte Johanne 25/10 1893 (Kjøpsvik 79)
  9. Selma Elvika Kornelia 6/10 1896 (Kjøpsvik 101)
  10. Ragna Jacobine 16/8 1898 – 13/10 1928 **
  11. Borghild Pernille 12/3 1902 ***

Familien bodde også på Ness. Kristen til Narvik, han giftet seg i 1916 med Olea Kristine Emilie Olsen (1894), Hadsel, far: Ole Chrisian Olsen. Ragna får datteren Mildrid Jannie 8/6 1924. Far: Axel Lindstrøm (1900), Bodø. Borghild får datteren Aud Marthine 25/1 1927, far: Peder Benjaminsen (1897), Risøyhavn. Borghild til Bergen.


22. Nikolai Martin Hansen 1874 – 12/11 1964 (Haukøy 21) g. 16/7 1906 m. Simonette Martiniusdtr 1874 – 2/9 1956 (13)

  1. Klara Margit 16/4 1907 – 1/12 1973
  2. Harald Eivind Sigurd 13/4 1909 (Kjøpsvik 270)
  3. Kristian Thorgeir Johan 5/8 1910
  4. Jacob Ludvik 4/4 1914 (29)
  5. Reidar Asleif Andreas 13/4 1917 (Drag 84)

Kristian tok slektsnavnet Hagen fra 1955. Han flyttet senere til Bodø.


23. Karl Kristian Antonsen (Losvik) 1879 – 11/3 1959 (21) g. m. Mathilde Kristine Ramberg 14/4 1883 –5/10 1958

  1. Egil Oscar 1903- 31/7 1936
  2. Asbjørn Magnus 13/1 1911 – 1709 1931
  3. Kitty Edna 1915- 24/10 1936
  4. Karly Magna 3/31920- 1/10 1947

Familien flyttet senere til Kjøpsvik. Egil til Oslo. Karly til Lillehammer.


24. Peder Jacobsen 1891 – 24/6 1967 (Tørnes 59B) g. 8/8 1915 m. Aminda Henriette Antonsen 1891 – 30/3 1969 (Haukøy 23)

  1. Anna Alvilde Kristine 25/ 10 1916 (Tjårnes 30)
  2. Jacob Pareli Andreas 26/4 1919 (32)
  3. Marta Marie 6/8 1930 (Sommerseth 24)

Peder var fostersønn i fam. 17 etter faren død.

Anna fikk sønnen Marius Ole Emil 30/4 1939, far: Kristian Hansen (22)


24. B Ole Bang Andersen 8/2 1864 – 22/9 1938 (Beiarn/Værøy) g. m. Anna Dorthea

  1. Emma 30/8 1893 – 147 5 1980
  2. Albert 19/9 1897 (30)
  3. Julianne
  4. Olav
  5. OleAnker 7/8 1895 (25)
  6. Olea 19/3 1904 (Råna 22)
  7. Elise 8. Ragnhild
  8. Andreas ca. 1912
  9. Sverre 7/1 1914 (28)

Emma giftet seg med Einar Lucassen (22(11 1888 – 2/3 1953) fra Lofoten. De fikk sønnene Asbjørn, Einar og Rolf (1924). Familien kom til Råna ca. 1920


25. Ole Anker Bang 7/8 1895 – 5/9 1965 (24B) g. 8/9 1928 m. Kristine Alvilde Olsen 26/12 1907 – 22/5 1996 (Mo, far: Ole Berg Mathiassen)

  1. Gunvor Nikoline 14/4 1929
  2. Arne Kristian 4/9 1930
  3. Ellen Randine 7/3 1933
  4. Anna Kristine 26/5 1936 – 13/5 1939
  5. Kolbjørn 13/6 1938 (Kjøpsvik 452)
  6. Anna Kristine 17/2 1943

Anna giftet seg i 1965 med Werner Brulhalt (1936) fra Sveits


26. Almar Paulsen 1907 – 17/71969 (Haukøy 45B) g. 1933 m. Judith Jensen 1911 – 2/1 1989 (20)

  1. Magnar Johan Jan 24/5 1937
  2. Janne May 20/5 1946

Magnar giftet seg i 1960 med Aud Ellefsen (Hundholmen 44), Janne giftet seg i 1968 med Roald Johansen (1942) fra Trondenes.

Skarbergvik


27. Asmund Johansen 1908 – 7/7 1988 (Kjøpsvik 63) g. 19/5 1934 m. Elfrida Pettersen 1913 – 12/6 2001 (Sildpollnes 12)

  1. Noralf Karl 28/8 1934
  2. Asbjørn Inge 20/3 1938
  3. Viggo 25/12 1945
  4. Tove 11/1 1948
  5. Jarl Audun 3/5 1949 (Kjøpsvik 388)
  6. Grete 20/9 1951
  7. Asmund Elling 13/2 1961

Asbjørn gift med Gerd Randi Pedersen (1947), familien til Grytøy i Bjarkøy kommune. Tove til Oslo. Noralf, Viggo og Grete i Kjøpsvik. Asmund gift med Marit Andreassen.


28. Sverre Johan Bang 7/1 1914 – (24B) g. 1938 m. Karen Pedersen 1/9 1916 – (Værøy)

  1. Agnar Per ca.1938

Familien Kobbelv i Sørfold, senere Mo i Rana.


29. Jacob Losvik 1914 – (22) g. 13/12 1941 m. Thordis Kristensen 17/8 1916 – (Ballangen, far: Kristen Olsen Hveding)

  1. Svein Arne 14/2 1943

Familien til Narvik


30. Albert Benjamin Bang 19/9 1897 – 11/6 1957 (24B) g. m. Helga Marie Fagernes 1887 – 6/4 1977 (30 + Fagernes 10)


31. Hjalmar Jakob Henriksen 12/2 1918 – (Lebesby i Finnmark , far: Henrik Jakobsen) g. 20/4 1946 m Haldis Eriksen 1924 – (Råna 21)

  1. Nora Randi Helmine 25/2 1945

Familien flyttet til Finnmark like etter krigen


32. Jakob Jakobsen 1919 – 3 /7 1988 (24) g. 15/7 1961 m. Stina Knutsen 1920 – 11/7 1980 (Tømmervik 14)


1850 Tysfjord komm.png Losvik (Hamarøy gnr. 241) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Losvik_(Hamarøy_gnr._241)&oldid=2529564»