Infopunkt 1: Frognerkilen
| Luktpunkt Oslo | ||||||
|
Hvis du stod her, innerst i Frognerkilen, en sommer på 1790-tallet ville du kjent lukten av våt jord. Her residerte enken Karen Maschmann (1738-1797) i sommerhalvåret, og for å anlegge hage måtte området dreneres.
Hagearbeidet var ganske nytt helt innerst i Frognerkilen. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde vann, myr eller våt eng preget området. Innerst i Frognerkilen var da en del av Christianias bymark. Bymarken hadde Christianias befolkning mulighet til å bruke fritt som gressgang for kyr, småfe og hester som om vinteren holdt til i bygårdenes fjøs og staller. Langt fra byens søppel og industri må bymarken rett og slett ha luktet landlig for Christianias beboere.
Husdyrhold - smør, ost og flesk
Husdyrhold var viktig både for fattige og rike. Melk og kjøtt fra egne dyr var viktige tilskudd i en tid da man ikke bare kunne gå på butikken om man gikk tom for noe, og matforsyningene til byen heller ikke var til å stoles på.
For mange var salg av melk, ost, smør og kjøtt fra husdyrene en viktig inntektskilde. I priskurantene i 1754, månedlige snittpriser samlet av myndighetene, går det frem både at en tønne (131 liter) smør kostet mellom 20 og 22 riksdaler, at et skippund (159 kg) ost kostet mellom 12 og 14 riksdaler og at et skippund flesk kostet mellom 19 og 20 riksdaler.
Gjort om til mer kjente måleenheter vil det si at ½ kg smør kostet mellom 7og 8 skilling, ½ kg ost mellom 3,6 og 4,2 skilling og ½ kg flesk mellom 5,7 og 6 skilling. Til sammenligning var daglønnen på omtrent samme tid for en ufaglært arbeider mellom 20 og 24 skilling.
Byløkker
I bymarken var det også byløkker. Disse ble på ulike tidspunkt fordelt til bygårder, eller solgt til private. Løkkeeierne hadde lov til å bygge høylåver, men ikke bolighus på dem. Det var en slik byløkke Karen Maschmann hadde. På løkkene ble det dyrket grønnsaker og korn som var viktig tilskudd til en families matforsyning. Var det overskudd kunne det selges for å få litt ekstra penger. Gjennom 1700-tallet ble det flere ganger klaget over at de rikeste i Christiania hadde sikret seg de beste byløkkene, og at det bare var karrig jord igjen til andre.
Områder av bymarken som lå vestpå, slik som innerst i Frognerkilen, var sent etterspurt som løkker. Gjennom det meste av 1700-tallet hadde de få som bodde i området, vært fattigfolk. På slutten av århundret, og særlig i de første tiårene av 1800-tallet endret dette seg. Stadig flere av byens bedrestilte borgere kastet øynene på løkkene i vest. Her begynte de å bygge lysthus med vakre og moteriktige hager der de kunne rømme fra den travle byen i sommermånedene på sommeren.
Karen Maschmanns løkke
En av disse var enken Karen Maschmann. Da hun i 1790 kjøpte området innerst i Frognerkilen satte hun i gang arbeidet med å få eiendommen drenert og anlegge en hage. Hvordan hagen hennes så ut, vet vi dessverre ikke, men i sin egen livsberetning listet hun opp gjenstandene som i 1792 befant seg i det ene bygget som var på løkken.
Bygningens utseende beskrives dessverre ikke i Karen Maschmanns memoarer, men gjenstandsoversikten viser at den var ikke noe lysthus. I stedet var den trolig en låve med et kammers som fungerte som oppholdsrom. Blant gjenstandene som ble oppbevart i hygget var det seks ulike slags vogner, tre sleder og utstyr til hester. I kammerset var det bl.a. ett gammelt skap, en gammel lenestol, 6 trestoler og 1 tebord med voksduk, en del gamle bilder, gamle gardiner, en liten kjøkkenbenk og forskjellige skåler. I hagen var det også bl.a. tre hagespader, to river, 12 klesstenger, en høygaffel og ett møkkagreip.
Karen Maschmann hadde gjennom livet opplevd å være både rik og fattig. Som apotekerenke endte hun livet som formuende. Hennes egen livsberetning viser at hun aldri glemte fattigdommen. Hagen var derfor trolig viktig for familiens matforsyning, og kanskje også som en ekstra inntekt. Møblene forteller likevel at hagen innerst i Frognerkilen også var et fristed der hun i somrene i sine siste leveår kunne lene seg tilbake og snuse inn lukten av hagearbeid.
Kilder og litteratur
- Knut Sprauten: Oslo bys historie: bd. 2: byen under festningen, Cappelen, Oslo, 1992
- Carl W. Schitler: Norske haver i gammel tid, Avd. 1: Middelaldersk havekunst, Norsk Folkemuseum, Kristiania, 1915.
- Karen Maschmann: Karen Sal. Maschmanns Optegnelser, Christiania 1894
- K.L. Scheie: Elephant Apotheket gjennom to Hundrede og femti Aar: 1662-1922, Kristiania, Brøgers boktr. 1922.
- Geir Thomas Risåsen ved Norsk folkemuseum har bidratt med innspill.