Marianøkleblom i Østfold
| Marianøkleblom | |
|---|---|
| Primula veris | |
| Nøkleblomfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 23.10.2024 |
| |
| 82 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 263 av 4680 km-ruter | |
| 533 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1875 |
| Sist funnet: | 2024 |
Marianøkleblom er en flerårig urt som vokser i frisk, næringsrik jord på baserik grunn i Østfold. Planten har i dag det latinske navnet Primula veris, og det er synonymt med det tidligere navnet Primula officinalis.
Hyppighet og utbredelse
Marianøkleblom er hjemlig og er mindre vanlig i 5x5 km-skalen og ganske vanlig i 1x1 km-skalen. Den har en hovedsakelig vestlig utbredelse, men også utbredt nord i Østfold [1][2].
Økologi
Marianøkleblom vokser i skog, på løvskogenger og beitemark og på gressbakker ved havet. Den er også dyrket[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Marianøkleblom omtales først av Jacob Nicolai Wilse under navnet Primula veris, Marie Nøgler og Marie Nøkle-Band. Han så dem blomstrende på nesten alle enger, og de parfymerte luften med deres yndige lukt[5].
Det eldste belegget er samlet av Christian Sommerfelt på Trygstad Præstegård og er datert den 23.5.1875[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Marianøkleblom regnes som sårbar (VU) i Norge. Den har en tilbakegang som skyldes opphør av slått og beite, mer intensiv bruk av innmark (gjødsling), og gjengroing[7].
Kulturhistorie
Jacob Nicolai Wilse er tydelig svært begeistret for marianøkleblom og han beskriver den fra sin reise i Spydeberg. Blomstene tilsettes vin og brennevin for til en god og sunn smak. Det hjelper mot "Hovedsvimmel" hvis man tilsetter marianøkleblom i snus. Bladene bakes i kaker og er meget sunne og dens fine "Bitterhed" forhøyer smaken[5].
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Marianøkleblom i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Marianøkleblom i Østfold fylke pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, B., Stenberg, L., Ericsson S. (1992). Store nordiske flora. Gyldendal Norsk Forlag A/S 1995
- ↑ 5,0 5,1 Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Sommerfelt, Christian 1875-05-23. Herbarieark av Marianøkleblom samlet i Trøgstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av art Primula veris for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- Marianøkleblom hos Store norske leksikon
- Marianøkleblom hos Norsk Wikipedia
- Marianøkleblom hos Artsdatabanken