Maurits Woxholt (1883-1971)
Maurits Woxholt ble født i 1883 og døde 13/2 1971[1]. Han huskes som huleboeren og kommunisten på Rønnes i Grimstad.
Familie
Maurits Arthur Andersen/Woxholt ble født på Ullerøya ved Brekkestø 22. mars 1883[2]. Faddere var styrmann Tønnes-Anton Svendsen, styrmann Ommund Arentsen, Else Marie Hansen Brekkestø og Ingeborg Christine Andersen fra Vallesværd i Høvåg.
Foreldrene var skipsfører og gårdbruker Oskar Andersen (født 1850 i Høvåg, død 26/12 1932) og Osille Evine Andersen (født 9/12 1846 i Høvåg).
I 1900 bodde familien på Woxholt i Eide: [1]. Oskar og Osille Evine (Aashild Øvine) hadde disse barna:
- Anders f 18/9 1878 i Høvåg. I 1900 var han styrmann. Senere kjent som kaptein Anders Kvarsnes. Gm Andrea.
- Gunnar f 15/11 1880 i Vestre Moland. Agronomutdannet.
- Maurits f 22/3 1883 i Vestre Moland.
- Magdalene (Magda) f 23/10 1884 i Vestre Moland, gift med Søren Sverdrup.
- Martha f 11/4 1889 i Vestre Moland.
I 1920 bodde Oskar og Aashild på Rønnes i Fjære, gnr 28/27 - [2].
Arbeid og interesser
Sommeren 1900 avsluttet Maurits skolegang på Fjære landbruksskole med eksamen med hovedkarakter 1.76. De syv kandidatene hadde hovedkarakter fra 1.13 til 2.38.
Omkring 1910 var Maurits med på å gjenoppbygge fabrikken på Rygene. Han omtales da som "murstensmurer". [3]. I 1920 omtales Maurits som "fragtemand". Han bor fortsatt hos foreldrene, på Rønnes.
Minner og omtaler
Minneord i Grimstad Adressetidende 16/2/1971[3]:
"For alle som har hatt sin gang i Osterskilen, er det vemodig å tenke på at Maurits Woxholt er gått bort. Den særpregede gamle hedersmann døde lørdag, nær 88 år gammel, og hans «hule» i heia vil nå stå tom.
Maurits Woxholt var en av de virkelige individualister som det ikke er mange igjen av. Han søkte ensomheten og trivdes med den, men var likevel ikke den som sa nei til besøk i sin originale bolig. For de fleste av oss hørte han med til skjærgården som en del av naturen selv, og hos dem som kjente ham nærmere, vil han lenge leve i minnet."
Just Lippe skriver om sin venn[4]:
"Vår kjære gamle venn Maurits er gått bort, 87 år gammel. Maurits var for svært mange av oss en del av selve Sørlandet. Hvert lite skjær, hver holme og hver hei, fra Hesnesøya til Homborsund var hans rike. Men også havet, det hemmelighetsfulle, solen med sitt skimrende lys i bølgene, natten med glitrende måneskinn, stjernenes bilder vandrende i uendelighet, — dette var hans liv, hans grenseløse glede oppe i den merkelige hulen hvor han holdt til i mange og tredve år.
De siste år av sitt liv ble for Maurits en kamp for å bli i hulen, holden den skanse den var for ham, så han kunne leve sitt liv i glede og bevare det som var det viktigste for ham: selve friheten!
Ingen som møtte Maurits vil kunne glemme ham. Han står for oss som ett med havet, med stillheten over heia, med sol og vind, med alt det vi elsker på Sørlandet. For alt det sender vi ham vår hilsen. I takknemlighet for det han var for oss alle."
Trond Audun Berg forteller om Maurits fra krigens dager[5]:
"Maurits Woxholt bodde i en enkel hytte av stein og vraktømmer oppe i heia bak Olsens hus. Veum kalte han stedet, der han hadde en fantastisk utsikt over himmel og hav - og tyskernes virksomhet. Han kamuflerte hytta, men en dag kom det tyske soldater og rev ned alt sammen. De forsøkte også å forhøre ham, men da de gikk, satte de et skilt over døren der det sto «Schwerhorig, beinhart taub». Tunghørt, stokk døv. Tyskerne lot heretter eneboeren være i fred."
Minner
1900: Eksamen fra Fjære landbruksskole.
(Skandinaven 13/7/1900)
1961: Just Lippe skriver om sin venn Maurits Woxholt (1883-1971) i Friheten 7/4/1961.
1961: Just Lippe skriver om sin venn Maurits Woxholt (1883-1971) i Friheten 7/4/1961.
