Meldrøye

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Meldrøye eller mjøldrøye (lat. claviceps purpurea) er en giftig sopp som vokser på flere gressarter. Den kan blant annet finnes på rug, hvete og bygg. Navnet kommer av at man fikk en større melmengde dersom man lot meldrøyen sitte på, man drøyde rett og slett melet. Soppen ble derfor i middelalderen sett på som positiv.

Den giftige delen av soppen er organene som vokser inn i kornakset og henter næring derfra. Disse organene, kalt sklerotier, inneholder stoffet ergotamin. Stoffet kan framkalle hallusinasjoner og hudsykdom som ofte fører til koldbrann. Store inntak kan føre til at en faller i koma. Hudsykdommen og koldbrannen som den førte med seg var ofte dødelig, og ble kalt antonseld. I dag kalles den ergotisme etter stoffet som forårsaker sykdommen. Den var meget utbredet i hele Europa i middelalderen, også i Norge. Et av de mest kjente ofrene er kong Magnus Haraldsson (død 1069), som man med stor grad av sikkerhet mener døde av ergotisme.

Gjennombruddet i forståelse av faren ved meldrøye kom i andre halvdel av 1600-tallet, da engelsk og franske forskere oppdaget giftstoffet. Etter dette har man gradvis bedre kunnet beskytte seg mot meldrøye, slik at sykdommen på lang tid ikke har forekommet i den industrialiserte verden. I den tredje verden forekommer den fortsatt til tider fordi fattigdom fører til at man ikke destruerer korn som har meldrøye og fordi mange ikke kjenner til problemet.

Kilder