Mer forgjengelig, men og billigere

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kinesisk porselen
Foto: fotograf/kilde
Historiske toll- og skipsanløpslister
Globalisering i det lange 1700-tallet
Norsk handel med utlandet på 1700-tallet
Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet
Tollmaterialet som kilde
Tollforordninger
Tollvesenet

Forbruksvarene som spredde seg gjennom 1700-tallet var også kjennetegnet av at de var mer forgjengelig enn tingene som folk i tidligere århundrer hadde omgitt seg med.

Matvarer som sukker og krydder forsvant når de ble spist. Tobakk gikk opp i røyk. Bare minnene ble igjen. Klær og møbler unngikk heller ikke dette. Moten endret seg raskere enn tidligere, og plutselig var en farve eller et snitt umoderne. Plagg og ting måtte dermed byttes ut. Oftest ble de gjort om. Skjørt ble sydd til vest, gult ble farvet til grønt. I noen tilfeller var likevel tingene så spesialisert, eller blitt så ødelagte, at de var vanskelige å gjøre om, og de måtte kastes. Sammenlignet med i dag, var det likevel svært lite som endte rett på dynga.

Forgjengelighet var bare mulig fordi varene gradvis sank i pris gjennom århundret. Det var dels fordi den økte tilgjengeligheten skapte konkurranse som presset prisene ned. Vi ser dette rent praktisk gjennom 1700-tallet ved at det ble flere utsalgssteder. Byene var de største utsalgsstedene ved at de samlet mange kjøpmenn som handlet både med innlandet og med utlandet. Antallet byer i Norge hadde økt fra 18 i 1665, til 32 i 1801, Også i distriktene ble det gradvis etablert utsalgssteder. Disse var landkremmere eller gjestgiveri som solgte et mindre utvalg av noen av de varene som var tilgjengelig i byene. I tillegg var det også omreisende handelsfolk som solgte småvarer. Mot slutten av 1700-tallet, når avisene kom, ble det også mulig for kjøpmenn å annonsere varene sine, og for lesere bosatt langt unna, å bestille gjennom posten. Her ser man starten av postordre som har overlevd helt opp til i dag.

Prisene falt også fordi man fant billigere måter å produsere på. Mekanisering og organisering av produksjon i fabrikker gjorde det mulig å senke lønnskostnadene og masseprodusere varene. På 1700-tallet var dette fremdeles tidlig i utviklingen. Litt senere tok det av til å bli det som kalles den Industrielle revolusjon. For andre varer, slik som sukker, tobakk og kaffe var ikke mekanisering løsningen, men heller økt bruk av slaver som arbeidskraft. (du kan lese mer om det på Trekanthandelen: se egen sak )

Litt mer forgjengelig stentøy
Foto: fotograf/kilde


I mange tilfeller ble det også laget erstatninger, som var billigere og enklere, for de virkelig høykvalitesvarene. Servise i stentøy og kinesisk porselen er eksempler på dette. Med den tynne, lette kinesiske porselenservisene som ideal, var de tykkere og tyngre tallerkenene og koppene i stentøy en erstatning som var oppnåelig for de ikke fult så velstående. Stentøyet oppfylte samme formål som porselenet, og gav mye av samme opplevelsen som det kinesiske porselenet, men til en lavere pris. Samtidig var stentøyet mer forgjengelig enn sølvet og tinnet som hadde dominert som finere serveringsfat i tidligere tider, og også trebollene og fatene som ble brukt mer til hverdags.