Munkekirke

Munkekirke kan ha blitt brukt om ulike forhold. I Stavanger omtales biskopens private kapell i middelalderen for munkekirke.. Andreas Faye omtaler Øyestad kirke og Fjære kirke som "eldgamle Murkirker, de saakaldte Munkekirker, byggede i Graasten i en simpel langagtig Form".

Hans-Emil Lidén kommenterer Munkeby kloster ved Levanger. Dette kan oppfattes som at munkekirke kanskje er et begrep om de opprinnelige, små kirkene som kun bestod av det som senere omtales som koret. "Munkeby-kirkens utformning bærer da heller ikke preg av at den skulle være både kloster- og valfartskirke. Den er bygget helt i pakt med cisterciensernes idealer. Riktignok har skipet (som Tautras) inngang både i nord og sør, samtidig som begge sidekapellene har innganger fra vest. Men dette tyder snarere på at det ikke har eksistert noe markert skille mellom en munkekirke (koret) og en legmannskirke. Kirken er m.a.o. oppført utelukkende med tanke på å tjene klosterformål: dvs. at skipet var legbrødrenes kirke."

Begrepet munkekirke har også etter reformasjonen blitt brukt, nedsettende, om katolske kirker. Eksempelvis i Peder Palladius' visitasbok, utgitt på norsk i 1945: "La ingen ting i hele verden hindre dere fra å komme til det høyverdige nattverdens sakrament, så dere ikke kommer hit opp til alteret sammen; gå heller ti sammen enn to, heller tyve enn ti, heller tredve enn tyve i slik en mektig forsamling. Går her få til sakramentet om søndagen og helligdagene, eller stundom ingen, da er det et sikkert tegn på at her ennå er en elendig pave- og munkekirke og ikke en hjertens god og kristen kirke."