NEG 125 Tradisjonelle typer av årefeste i robåter
NEG 125 Tradisjonelle typer av årefeste i robåter er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1978 med tittel Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter. Utsendar var Ove Arbo Høeg.
Introduksjonen til spørjelista
| Tradisjonelle typer av årefeste (tollegang, keip, hå) i robåter
Overalt hvor folk har brukt årer til fremdrift av båt, har de hatt bruk for en innretning til å holde åren på plass på relingen. Dette er en enkel teknisk oppgave, men den kan løses på mange måter, og det har utviklet seg forskjellige typer. I Norge har vi for det ene hatt tollegang, en klamp med to huller til tollepinner (fig. 1 på vedlagte ark). Denne har vært vanlig langs sørkysten fra og med Rogaland til svenskegrensen, i dette århundre også i Nord-Norge og deler av Trøndelag; videre fins den nedover langs den svenske vestkysten og ellers i Sør-Sverige, i Danmark og landene rund Nordsjøen for øvrig. En annen type er keip (fig. 2), en klamp med et oppstående horn i forkant. For å hindre at åren glir akterover, og for å holde imot når en skåter (andøver), går et hamleband gjennom et hull i den oppstående delen av keipen og rundt åren; helt overveiende har dette vært en vidje, dvs. en avkvistet, av barket og vridd renning (stubbe- eller rotskudd) av bjørk. Denne typen har vært enerådende på Vestlandet og nordover (bortsett fra visse båttyper i Nord-Norge). I diverse varianter har keipen også vært vanlig rundt Bottenviken og på elver og innsjøer i Nord-Skandinavia; dessuten fins den i vassdrag på Østlandet, særlig i fløtningsbåter. En mellomform er keip uten hamleband, men med en tollepinne i akterkant av keipen. Den har forekommet i Sunnhordland og nordligste Rogaland, i Inntrøndelag samt i nederste delen av Glomma, men ikke utenfor munningen av denne elven. Keipen er en gammel sak. De småbåtene fra vikingtiden som er blitt funnet, har hatt keiper med hull for hamleband, enda de fins i områder hvor tollegang har vært enerådende i nyere tid (ytre Vestfold; ett funn nær Kristiansand). Danske robåter fra 2 vikingtid og eldre har likeledes keiper, som eller er helt ukjente i Danmark. En gang mellom vikingtid og nyere tid er det altså foregått et skifte, formodentlig under innflytelse utenfra. På de tidligere norske øyene nord for Skottland har folk brukt keip frem til nåtiden, og navnene har vært de samme (kabe, humlieband og lignende). De nevnte typene av årefeste, og en del andre, er illustrert på vedlagte tegninger. I dag, da alt slikt blir erstattet av rogafler eller gjort overflødige av båtmotorer, ville det være av interesse å få sikker rede på hvor de ulike typene har vært brukt, hva folk har hatt for navn på dem, hvilke treslag og andre materialer de foretrakk, hvordan klampen ble festet på relingen, hva hamlebandet ble laget av, osv. En opplysning er alltid mest verdifull hvis meddeleren kan si hvilket herred (eller by) har ha sin kunnskap fra. Hvis han (eller hun) dessuten mener å kunne gi sikre opplysninger fra et større område, er dette velkomment i tillegg. | ||
Sjå også
- Fullstendig register over spørrelistene NEG har sendt ut mellom 1946 og 2016.
Eksterne lenker
- Tradisjonelle typer av årefeste i robåter (ekstern lenke til spørjelista)