Narmotangen under Narmo østre (Vang gnr. 33/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Narmotangen
Alt. navn: Narmotånga, Tånga
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 33
Bnr: Umatrikulert, under bnr. 2
Type: Husmannsplass
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.
Narmotangen ca. 1820. Husmannsplassen er på kartet kalt «Tongen». Klikk for større kart.

Narmotangen, Narmotånga, eller bare Tånga som folk sa lokalt, var en husmannsplass som lå ca. 600 m. sør-øst for gardstunet på Narmo østre i Vang på Hedmarken. Plassen eksisterte i 1820, da den er inntegnet på kart fra dette året. Den gamle vegen som gikk forbi, er borte for lengst, men grunnmur og kjeller fra stua kunne fortsatt sees på hustomta fram til 2020, da ble området dyrket opp. Stua ble revet like etter 1974.

I 1838 fikk husmann Niels Jensen og hustru Elie Andersdatter feste på Narmotangen. I festeseddelen [1]heter det: «Paa Grund af Forretningen 1792 er det jeg Niels Andersen herved fæster og overdrager en under min Gaard henhørende Huusmandsplads kaldet Narmoe Tangen med et lidet Engestøkke kaldet Pladsen, saaledes som alt er indhegnet til Huusmanden Niels Jensen og Hustrue Elie Andersdatter for begges Levetid…» De skulle årlig betale 4 specidaler i avgift for plassen. Da jordvegen ennå var ganske dårlig bearbeidet, fikk de lov til å rydde og opparbeide åkeren til nytte for seg selv. For øvrig forpliktet brukeren av garden Narmoe østre seg til «forsvarlig udrette den lille Vaaraand til disse huusfolk mod Betaling 48 Sk.» Her kan du lese hele festeseddelen.


Anders Monsen kom hit ca. 1858 med familien (datter nr. 3 er født her). Han forpakter jorda på plassen og jobber som snekker og jordbruksarbeider. Anders bor her lenge -til mellom 1891 og 1900.


I 1900 er Narmotangen oppført som inderstbolig, her er ikke husdyr eller dyrket jord. Nå bor Anders Anderson her, han som under folketellinga i 1891 bodde i Nerstuen under Narmo vestre. Det var han som dyrket 70 mål på Narmo vestre. Anders var født i 1832 i Värmland.

Beboere inntil ca. 1935 var Marte og Ole Tången. Marte var ofte på Narmo vestre og bakte.

Her er førstesiden av artikkelen om Kristian Kristiansen

Kristian Kristiansen Narmotangen og hans mor var de siste som bodde på plassen. Kristian flyttet ut ca. 1960. Han ble kalt «Bjønnbenten». Han var født omkring 1890 i Ringsaker og kom til verden med klumpfot; et strabasiøst liv ventet ham. Som toåring ble han satt bort, for som han selv sa: «hu mor kunne itte dra på meg skulle hu få noe arbe’». Som voksen bodde han i mange år på Narmotangen sammen med moren. For å komme seg rundt på forskjellig slags arbeid staket han seg fram langs vegene på en trehjulssykkel eller en liten kjelke som han sto på kne på. Han slet nok mye for å brøfø seg, det var jo ingen støtteordninger for folk med handicap da han var ung. Alf Jensen skrev artikkelen Handicapløp gjennom hele livet om Kristian i Brumunda, et julehefte som kom ut i 1951.
I årboka Minner ifrå Vang 2020 [2]har Arne Hagen skrevet artikkelen: Kristian Kristiansen Narmotangen (Bjønnbenten).


Familier som bodde her:

1838-1857
Nils Jensen, f. Nordre Lund døpt 27. oktober 1776 Vang kirke (sønn av Jens Gulbrandsen Lund f. 1738, husmann, og Kari Jensdatter Nordre Lund f. 1749), d. 10. oktober 1857 innerst 80 år Narmotangen Vang. Han giftet seg med Eli Andersdatter 3. november 1817 Furnes krk, f. ca 1787, d. 27. april 1869 legdslem Dæhlie 80 år, gravlagt Vang 2. mai 1869.

Barn:
1.   Kari, f. 25. juni 1821 Putten u/ Vang Prestegard, døpt 8. juli 1821 Vang krk,

d. 3. oktober 1821 pige 15 uker Putten, gravlagt 11. oktober 1821 Vang.

2.   Jens, f. 6. september 1822 i Vestre Flagstadeie, Vang, døpt 28. desember 1822 i Vang kirke,

konfirmert 9. oktober 1836 i Narmoeie, d. 28. januar 1903 Enkemann Jesnes mitre.
Han giftet seg med Kari Pedersdatter 27. oktober 1845 Vang krk, f. 26. juli 1817 uekte barn Langengen u Syljeset (datter av Peder Kristoffersen Nedre Kirkeby og Marte Kristoffersdatter Langengen u /Syljeset), døpt 10. august 1817 Vang krk, d. før 1900.
Jens bor også på Narmotangen i perioden 1838 til 1845 som husmannssønn, men vi finner han som husmann på vestre Narmoeie i forbindelse med at dåp av hans barn i perioden 1747 til 1753. Se vestre Narmoeie


1857 - til mellom 1891 og 1900
Anders Monsen f. 26. november 1824 Slæberud, Furnes (sønn av Mons Larsen og Ingeborg Larsdatter), konfirmert 14. oktober 1840 Narmoeie , d. 1909 Mellomberg, Briskebyen. Han giftet seg med Berthe Nielsdatter Stor Gålåseie, 24. oktober 1845 Furnes krk, f. 6. desember 1818 Gålåseie, Furnes (datter av Niels Jensen og Johanne Eriksdatter), d. 9. september 1890 Narmotangen.

Barn:
1.   Marthe, f. 19. desember 1845 Røsbakeie, Furnes.

Hun giftet seg med Martinus Monsen Atlungstadeie, 2. mai 1876 i Vang krk, f. 1844 Atlungstadeie, Stange.

2.   Johannes, f. 21. april 1855 i Bjørge, Furnes, konfirmert 3. oktober 1869 Narmoeie.

3.   Ingeborg, f. 15. august 1858 Narmoeie, d. 3. juli 1862 Hmdtr 4 år Narmoeie.

I listen over arbeidsfolk i gardsmappa for Narmo står Anders oppført som husmann i 1857 og innerst i 1863.

FT 1865 Narmotangen Vang: Anders Monsen er forpakter, snekker med kone og sønnen Johannes 11 år.
FT 1875[3] Anders og Berthe bor her alene.
FT 1891 Narmotangen: Anders er enkemann, huseier, forpakter og litt snekkerarbeid for egen regning. Ingen barn hjemme.

Mons Larsen, far til Anders, oppholdt seg på Narmoeie Ø. (vi vet ikke hvilken plass dette er) da han døde i 1834.


1900-
Anders Anderson f. 1832 Värmland, Sverige, inderst, jordbrugsarbeider, ugift.
Anders bodde tidligere i Nerstuen.


-1935
Marte og Ole Tången


1935 - ca. 1960
Kristian Kristiansen, f. ca. 1890 Saugstadeie, Ringsaker.
Kristian bodde her sammen med sin mor.

Jord og husdyr

Ved folketellingen i 1865 hadde plassen 1 ku, det ble sådd ut 1/8 tønne bygg, 3/8 t. blandkorn og satt 1/2 t. poteter.
Ved folketellingen i 1875 hadde plassen 1 ku, 1 sau og 1 geit. Utsæd: 1/8 t. bygg, 6/8 t. blandkorn, 1 t. poteter.
I 1900 var det ikke husdyr her eller tilhørende jord.

Kilder

  • Gardsmappe for Narmo. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl.a. med kildehenvisninger til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.  
  • Stensrud utarbeidet også et kortkartotek med navn på familiemedlemmer som kan gi opplysninger utover langlistene.
  • Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.


Eksterne kilder


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder