Nedre Kjøpsnes (Narvik gnr. 220)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Nedre Kjøpsnes (Hamarøy gnr. 220) er en gård i Hamarøy kommune.

Skyld og bruksnummer

  • Gnr. 20 med 4,18 mark i skyld
  • Matr.nr. 103 L.nr. 178 og 179 med 2 daler 6 skilling i skyld
  • Gammel skyld 1 våg

Gårdshistorie for Nedre Kjøpsnes

Finnerydninga på nedre Kjøpsnes ble ført inn i kongens jordebok gjennom matriku-leringskommisjonens arbeid i 1759. Over de neste 75 årene kom gården til å bli drevet av leilendinger med statlig bygsels-seddel. Ved folketellinga i 1801 var Erland Amundsen og Gertrud Jacobsdatter oppsittere her sammen med barna Brønhild, Guren og Arent. Familien var av samisk opprinnelse, og livnærte seg av gårdbruk og fiske. Med bygselskontrakten på lnr. 178 i hånda hadde Erland forkjøpsrett da staten valgte å selge den ene gårdparten i 1835. 3. februar samme år mottok han kongeskjøte på eiendommen for 65 spesidaler og ei årlig landskyld på 5 skjepper 1 fjerdekar bygg, noe som til-svarer omtrent 91,2 liter korn. Gertrud og Erland var nå begge i midten av 80-årene, og ble trolig derfor ikke sittende som eier lenger enn til 22. mai 1835. Erland Amundsen lot i stedet Jacob Lind kjøpe Einbakken for 65 spesidaler. Selv om det ene bruke var solgt ble lnr. 179 Nygaard værende i statlig eie fram til 1866.

Jacob Lind f. 1792, ble stående som eier av Einbakken fram til sin død i 1848. Etter hans bortgang ble det holdt auksjon i boet hans, hvorpå datteren Jacobine Lind f. 1824, ble ny eier av gnr. 20 for 80 spesi-daler.

1860-tallet

Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir Hans Johannesen og Ole Olsen som leilendinger på lnr. 178 og 179. Plassen hadde total 68 mål åker og dyrket eng, noe som ga grunnlag for et dyrehold på 2 hester, 10 kyr og 30 småfe. Ved folketellinga to år senere var her fremdeles to hester og 30 sauer, mens antallet storfe hadde økt til hele 15. Den økte gård-bruksproduksjonen hang sammen med de stadig voksende familiene. I 1865 var det i de to husholdningene bosatt til sammen 24 personer.

1870-tallet

Ole Olsen mottok kongeskjøte på lnr. 179 Nygaard 24. oktober 1866 for 150 spesi-daler. Over de neste seks årene kom han til å utvikle drifta videre med tanke på de neste generasjoners overtakelse. 5. mai 1872 ble så skjøtet på eiendommen gitt til sønnen Kristian Peder Olsen og Ole Andreas Nilsen Olsen for 150 spesidaler.

Ved folketellinga i 1875 ble det oppført 30 beboere på Kjøpsnes nedre. Et fellestrekk for folket på gården var næringsveien, som hovedsakelig besto av jordbruk og fiske. Dette året var lnr. 178 Einbakken eid av Jacob Steen og Peter Hansen, mens lnr. 179 Nygaard var i Ole og Kristen Olsens eie.

Fram mot 1900-tallet

Over de neste årtiene fortsatte folketallet å vokse på Kjøpsnes. Resultatet ble at eiendommene ble inndelt i stadig mindre bruk, og at stadig flere gikk over til å drive med fiske på heltid. I årene som fulgte fant følgende skylddelinger sted:

26. juli 1884 – lnr. 178 b Lundli skilt ut med 1,41 mark i skyld fra lnr. 178 Einbakken.

26. juli 1884 – lnr. 179 b Bakken skilt ut fra lnr. 179 a Nygaard med 1,35 mark i skyld.

10. oktober 1896 – bnr. 5 Akermo skilt ut fra bnr. 1 Einbakken og bnr. 3 Nygaard med 0,29 mark i skyld.

1900-tallet

Resultatet av den tidligere nevnte befolkings- og næringsutviklinga ser vi tydelig ved folketellinga i 1900. Gnr. 20 Kjøpsnes nedre var nå et rent fiskebondesamfunn, hvor folket enten drev jordbruk og fiske, eller var strandsittere, dvs. fiskere uten jord. Her følger en oversikt over bruksnumrene i 1900.

  • Bnr. 1 - Kristine Hansdatter og Peder Johannessen, totalt syv personer i hus-standen. Livnærte seg av selveid gårdbruk og fiske.
  • Bnr. 1 – Martin Gillesen, ugift, totalt seks personer i husstanden. Livnærte seg av fiske.
  • Bnr. 1 – Emilie Jakobsdatter og Andreas Mikalsen, totalt seks personer i husstanden. Livnærte seg av fiske.
  • Bnr. 2 – Karen Olsdatter og Mathias Hansen, totalt fem personer i husstanden. Livnærte seg av fiske og gårdbruk.
  • Bnr. 3 – Josefine Kristoffersdatter og Ole Olsen, totalt seks personer i husstanden. Livnærte seg av selveid gårdsbruk og fiske.
  • Bnr. 3 – Mette Kristoffersdatter og John Knutsen, totalt syv personer i husstanden. Livnærte seg som husmenn med jord og av fiske.
  • Bnr. 4 – Brita Johannesdatter og Kristen Olsen, totalt seks personer i husstanden. Livnærte seg som selveiende gårdbrukere. Sønnen Albert Kristensen hadde arbeid som fisker.
  • Bnr. 5 og 6 – Agnes Pettersdatter og Ole Larsen, totalt seks personer i husstanden. Livnærte seg av fiske og gårdbruk.

Industrisamfunnets framvekst

Fra 1910 startet lensmann Johan Kokaas arbeidet med å sikre tilgang til kalkforekomstene på Kjøpsnes. 12. januar 1910 signerte både grunneier Peder Johannesen og Ole Olsen papirene som sikret den kommende fabrikken eneretten til å utvinne kalkstein på eiendommen. Ni år senere ble brukene solgt til den nyoppstartede fabrikken for til sammen 33.000,- kr. At dette var en beskjeden ut-giftspost for NPC kan vi lese i panteboka senere samme år. For gjennom firmaets advokat Per Rygh ble det utstedt en pante-obligasjon med sikkerhet i NPC for til sammen 2,1 millioner kr.

Kjøpsnes nedre, senere bare kjent som Einbakken, ble N.P.C. A/S bygd opp til å bli Kjøpsvik og Tysfjords hjørnesteinsbedrift over de neste tiårene. I 1950 satt fabrikken som eiere av om lag 90 % av gnr. 20, mens om lag halvparten av den resterende jorda var eid av Kokaas-familien. Samtidig begynte NPC å etablere festetomter på egen grunn. I 1947 ble den første tomta etablert, med Kjøpsnes skyttteralg som leietagere. Før utgangen av 1950-tallet var det reist 30 hus. I løpet av 1960-tallet fortsatte bygge-boomen, noe som ble muliggjort av at ytterligere 28 tomter ble etablert under bnr. 1. 1970-tallet kom for ettertida til å stå igjen som det mest framgangsrike tiåret i Kjøpsviks historie, noe som gjenspeiler seg i bygge-aktiviteten. Ved utgangen av tiåret var til sammen 49 nye eiendommer etablert på Einbakken. Dette representerte ikke bare bolighus, men også næringslivet i form av Nord-Salten Kraftlag.

Gjennom 1970-tallet ble industrien utbygd med elementfabrikken på Kjøpsnes. Utvidelsen medførte blant annet at den gamle kirkegården ble flyttet til dagens lokalitet i Kjøpsvik sentrum.

Praksisen med festetomter fortsatte ut 1980-tallet, mens nye eiendommer i stadig større grad ble skilt ut fra hovedbruket. Over skylddelinger på 1980-tallet må nevnes bnr. 33 Nimek i 1983, bnr. 58 Hotelltomta til Stetind Hotell A/S i 1983, bnr. 35 Nordland Betongelements Industritomt fra 1985, bnr. 36 Tysfjord Sparebanks Banktomt fra 1985, bnr. 60 Museumstomta til Tysfjord Lokalhistorie-lag i 1994 og bnr. 67 Folkets hus til Drag Rørservice i 1997.


1850 Tysfjord komm.png Nedre Kjøpsnes (Narvik gnr. 220) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen