Nes herregård

Nes herregård i Fredrikstad kommune ligger ved Neskilen som skjærer inn fra sjøen ved Torsnes i den vestlige del av Borge. Nes har opprinnelig vært en adelig setegård og et gods som over århundrer har vært sete for flere av landets fremste familier.

Etter tradisjonen var den først et klostergods. Dens historie som herregård begynner i det 15.århundre med ridder Knut Knutsson Bolt. Hans hustru Gro tilhørte den rike og ansette slekten Gyllenhorn på Elingård. Ridder Bolt døde på Nes i 1519. Etter det styrte enken det store godset i mange år.

Senere gikk Nes over til den danske adelsmannen Vincents Lunge, lensherre på Bergenshus. I det 16.og 17.århundre residerte den jyske adelsslekten Bildt på Nes. Daniel Bildt var den første eieren. Sønnen Otto Bildt arvet gården og bodde her fra 1571 til 1616. Så kom hans sønn som var den bekjente oberst Vincent Bildt. Under han ble de to herregårdene Torsø og Nes forent. Han holdt Torsø som et underbruk til Nes. Ved hans død ble gårdene igjen adskilt. Hans datter Ida Sofie gift med Haldens forsvarer oberst Vincents Budde fikk Torsø, mens sønnen Anders fikk Nes.

I 1725 ble gården solgt til den kjente general Knut Gyldenstjerne Sehested. Som løytnant fikk han barn med en prestedatter Anne Gram og ble dømt av en krigsrett til å gifte seg med henne. Senere i 1717 blir han gift på ny med Fredrikke Augusta Hensnes til Torsø. De fikk 19 barn. General Sehested til Torsø og Nes døde 1758 på Torsø. Konen overlevde sin mann i mange år og styrte godset med dyktig hånd. Hun bodde som enke på Nes. Hun var en meget velgjørende dame som blant annet skjenket gavebrev til Fredrikshald kirke og skole. I 1762 ses hun å eie Holm kirke i Borge hvor hun opprettet et familiegravsted. Den fornemme og stolte dame var seg bevisst sin stand og omgikkes bare folk fra det øverste samfunnssjiktet. Hun kom til kirken i en prektig vogn trukket av fire hvite hester. Ved besøk på Nes var de store salene strålende opplyst og tjenerskapet i de stiveste finklær løp rundt og holdt alt i orden. En historie om datteren Magdalene Sibylle også kalt Adeline og hennes kjærlighetsforhold til en underoffiser i tjeneste hos generalinnen kom for dagen. Alle visste om det unntatt generalinnen, men etter hvert ante hun uråd. Datteren ble isolert og den unge mannen avskjediget. Det førte til at de en mørk høstnatt 31. august 1777 rømte fra herregården sammen. Nær to år senere kommer Adeline tilbake til Nes. Hun og Arve har født et barn nede i en fiskerhytte ved Neskilen. Denne mannen kom senere opp til Nes som stallkarl. Da var det et nytt herskap her oppe og ingen visste at denne karen var et barnebarn av den adelige fruen hvis bilde hang på veggen. Det skal finnes etterkommere i dag etter Adeline og Arve.

I 1797 ble Nes gård med tilliggende herligheter solgt til krigsråd Hans Siewers som igjen solgte den til sin svoger major Fritz Reichwein Huitfeldt. Den kom nå i Huitfeldt slektens eie i de neste tre generasjoner. Derfra gikk gården over i Krefting slektens eie, som også var en offisersslekt. Major Herman Krefting bodde på Nes i 1814. Han døde på Nes i 1828 og sønnen Jakob Krefting tok over gården. Da han ble kommandant i Trondheim overlot han Nes til broren Aksel Motzfeldt Krefting som var kammerherre hos kong Carl Johan. Hans kone overlevde sin mann og døde på Nes i 1857. Gården var nå i litt dårligere forfatning.Ved hennes død gikk herregården over til familien Gleditsch som eide den i to generasjoner. Herman Gleditsch giftet seg med den grunnrike Marthe Marie Mathiesen fra Linderud. I godseier Gleditsch’ tid på Nes førtes et meget flott og gjestfritt liv på Nes. Ett helt år oppholdt hele familien og tjenerskapet seg i Italia. De hadde så mye bagasje at de fikk vansker med å komme inn på hotellene i Firenze og Venezia med flere. På sine eldre dager brukte godseier Gleditsch hvert år å besøke godseier Møller på Torsø herregård. Søsteren til fru Gleditsch som hadde vært gift baronesse de Saint Cyr bodde på Nes til sin død etter at hun ble skilt. Mannen hadde forødet deres formue.

I 1871 døde Herman Gleditsch på Nes. Hans sønn Hjalmar flyttet etter hvert til Christiania og gården ble solgt til Chr. Lyng. Med Hjalmar Gleditsch døde den siste av de fornemme slekter ved Nes herregård ut. I 1890 solgte Lyng gården til en Edvard Larsen.

Til gården hørte endel øyer og holmer i Oslofjorden. Nes herregård var en gang en av landets mest kjente og herskapeligste gårder med en stor have og et stort parkanlegg.

Det knyttes også flere sagn og historier om gjenferd til denne gården.

Kilde

• Husmoderen, hjemmenes blad nr. 19, 11. mai 1918. Digital versjon på Nettbiblioteket.