Nevervik (Hamarøy gnr. 262/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Skyld og bruksnummer

  • Gnr. 262 Bnr. 1 med 1,15 mark i skyld
  • Matr.nr. 143 L.nr. 235 med 1 ort 9 skilling i skyld
  • Gammel skyld 6 mark

Gårdshistorie for Nevervik

Hans Hansens oppkjøp av Nevervik, 23. februar 1853, markerer starten på gårdens nyere historie. Hans Kristian Hansen f. 1824, vokste opp Rørvik. I samme periode som han ble selveier av lnr. 235 overtok hans bror, Kristen Hansen f. 1821, lnr. 236 i Rørvik. I 1848 ble han gift med Karoline Marie Jacobsdatter f. 1821, fra Nordkil i Hamarøy. I løpet av tida i Nevervik fikk de barna; Magdalene Amalia f. 1849, Herman Kristian Kildal f. 1852, Marthe Marie f. 1856, Johan Berg f. 1859 og Helmine Kristine f. 1861. Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 forteller at Hans og familien var eneste bruker på gården. Her hadde de 13 mål åker og dyrket eng. Selv om plassen hadde forholdsvis lite dyrkbar jord, var de tilgjengelige plassene særs fruktbare. Familien sådde ½ tønne bygg og 3 tønner poteter, noe som ga henholdsvis 8 og 6 fold. Om tallene er riktig rangerer det jorda på øverste nivå i Tysfjorden dette året. Husdyrholdet i 1863 begrenset seg til 1 hest, 2 kyr og 6 sauer. Gårdens arealer tillot trolig ikke et større antall dyr enn dette. Ellers ble skogen i Nevervik taksert til 20 spesidaler, mens det ble foreslått reduksjon i landskylda på grunn av beligg-enheten.

1860- og 1870-tallet

I folketellinga for 1865 drev Hans og Karoline lnr. 235 Nævervig med 1 hest, 2 kyr og 9 sauer. I tillegg til å så ¼ tønne bygg satte de også 4 tønner poteter. I forhold til herredsbeskrivelsen to år tidligere, kan vi ut fra disse tallene lese at Hans og Karoline holdt produksjonen stabil. I løpet av tida på gården hadde familien opplevde å miste sønnen Hermann Kristian. I tillegg til de fire gjenlevende barna oppholdt også pleiesønnen Jens Jakobsen f. ca 1859, og Anne Pedersdatter f. ca 1800, seg hos familien.

I løpet av de neste ti årene endret ikke livet i Nevervik seg nevneverdig. Hans Hansen og Karoline Jakobsdatter drev fremdeles gårdsbruket i 1875, nå med 1 hest, 4 kyr og 17 sauer. Som ti år tidligere dyrket de også nå korn og poteter. På familiefronten var den største endringa at deres eldste datter Magdalene hadde flyttet hjemmefra. Fem år senere giftet hun seg med Klaus Martin Hansen, og slo seg ned i Rørvik.

1880-1910

Hans Kristian Hansens bortgang i 1879 markerte starten på en ny epoke i Neverviks historie. Etter hjemmelsbrevet på skiftet etter Hans Hansen, datert 30. november 1880, ble verdiene i boet overført til sønnen Johan Berg Hansen. For eiendommen, som ble taksert til 1200,- kr, måtte han svare et kårbrev til sin mor Karoline Marie og panterettsutlegg til sine tre søsken.

Utmarka i Nevervik, med tilgangen til fiske i Kilvannet, var et populært område. Panteboka forteller at Johan Hansen allerede i 1890 bygslet bort ei tomt til Hermann Kristensen for reising av ei jakt og fiskebu.

Johan Berg Hansen giftet seg med Emilie Josefine Iversdatter i 1881. Emilie f. 1858, som hadde vokst opp på Drag, fikk sammen med Johan barna; Hans Kristian Normann f. 1882, Iver Marthin f. 1884, Peder f. 1885, Karsten Magnus Schelderup f. 1887, Kristian Adolf f. 1889, Justine Helmine f. 1891, Jacob Winther f. 1892, Julie Viktorie f. 1894, Arthur Pareli f. 1895, Marius Nikolai f. 1897 og Borghild Magdalene Juditte f. 1901. Ettersom barnedødeligheten i Norge og i Tysfjord var langt høyere rundt 1900 enn 100 år senere, ble heller ikke Emilie og Johan forskånet fra å miste flere av barna sine. Bare seks av de elleve barna levde opp til å passere myndighetsalderen på 21 år. Ved folketellinga i 1900 drev derfor Johan Hansen og Emilie Iversen gårdbruk i Nevervik med åtte av barna. Produksjonen på plassen strakk seg til korn og potetdyrking, fedrift og fjærkre. Johan arbeidet også på havet som fisker. Her hadde han også hjelp fra sønnene Iver og Peder.

I 1900 besto bnr. 1 i Nævervik av to husholdninger. I tillegg til Johan og Emilies familie finner vi Johans søster, Martha Maria Hansdatter f. 1858, og hennes fire barn. Ved folketellinga i 1900 hadde hun vært enke i om lag et halvår, etter ektemannen Berteus Marselius Korneliussens bortgang. Av folketellinga kommer det fram at familien hadde drevet en husmannsplass på Johan og Emilies gård, og at de nå livnærte seg av husdyr-hold og at eldste sønn, Konrad f. 1883, arbeidet på havet som fisker.

I 1910 besto Nevervik av et hoved-bruk og to husmannsplasser. Johan, Emilie og deres åtte barn livnærte seg fremdeles av gårdbruk og fiske. Karl Pedersen f. 1866, og Oluffa Eriksen f. 1879, hadde flyttet til Tysfjord fra Vågan. Sammen med de seks barna var de avhengige av at Karl kunne skaffe til veie det de trengte av mat på havet. Jakob Nikolaisen og Marie Larsen oppholdt seg også i Nevervik med sine to barn. I motsetning til Karl og Oluffa, hadde Marie og Jakob en liten jordflekk hvor de dyrket potet, og hadde også noen dyr gående rundt husene.

Nevervik i den nyeste tid

I 1917 solgte Johan Berg Hansen området rundt Akkasokka til Lars Larsen Kjær for 450,- kr. 3. september samme år ble eien-dommen skilt ut som bnr. 2, med 0,29 mark i skyld. Hovedbruket lå dermed tilbake med 0,86 mark i skyld.

Etter Johan Hansens bortgang i 1918 ble skjøtet på Nevervik overført til gjenboende sønn Peder, som nå hadde tatt etternavnet Berg. Dødsboet etter Johan ble taksert til 1200,- kr. Ni måneder senere valgte Peder Berg å selge farsarven til Haldor Jensen. Han ble ikke sittende tomhendt tilbake, for sognepresten ga 7200,- kr for eiendommen.

Haldor Jensen f. 1919, giftet seg i 1947 med Susanne Marie Jonassen, og fikk fem barn sammen. De ble boende i Nevervik fram til 1957, da familien bosatte seg på Drag i Tysfjord. I løpet av denne perioden ble blant annet bnr. 3 Farsminne, og bnr. 4 Bjerkan skilt ut med heholdsvis 0,01 og 0,16 mark i skyld. Etter 1981 har Haldor Jensens arvinger stått oppført som eiere av gnr. 262, bnr. 1.

Se også


1850 Tysfjord komm.png Nevervik (Hamarøy gnr. 262/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nevervik_(Hamarøy_gnr._262/1)&oldid=2410288»