Nevervik (Hamarøy gnr. 262)
| Nevervik (lulesamisk: Biesseluokta) | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 262 |
Nevervik er en matrikkelgård (gnr. 262) i Hamarøy kommune, ved Tysfjordens vestre bredd. I sør grenser gården mot Kjær vestre ved Neverviknesset, mens grensa mot Rørvik i nord går ved Furuneset og Litvannet. Innenfor gårdens grenser finner vi plassene Nevervik nede ved fjorden og Akkasokka oppe ved Kilvannet.
Både det samiske navnet Biesseluokta og det norske gårdsnavnet Nevervik viser til lokal ressurstilgang på bjørkenever. Tidligere skriveformer er Nefferuig 1667, Næfervig 1723, og Nævervik ca 1800-1950.
Jordsmonnet i Nevervik består av mineraljord fra isavleiring og annen forvitring, og delvis innslag med organisk jord. Gården regnes derfor for å ha middels bonitet.
Nevervik i de eldste tider
Gården Nevervik har ei historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. I de første beskrivelsene vi kjenner til, matrikkelen for 1667, var gården et underlagt bruk av Rørvik. Eiendommen var ikke bosatt, men jorda ble dyrket av folket på nabogården. Denne driftsformen hang trolig sammen med at Nevervik hadde ligget øde i lengre tid, noe som understøttes av at betegnelsen ”Røruig med Nefferuig” hadde befestet seg i offentlige dokumenter. Så sent som ved matrikuleringa av Lødingen i 1723 ble gården regnet for et øde bruk under Rørvik. De to gårdene var å regne for finnerydninger. I Neverik finner vi det meste av midlertidige samiske bosetninger oppe ved Akkasokka, ved Kilvannets sørøstlige bredd.
Nevervik skyldsettes
Første gang Nevervik nevnes som selvstendig bruk i tingbøkene er i forbindelse med en straffesak, hvor fogden stevnet Inger Joensdatter for kjødelig omgang før ekteskapsinngåelse. Vi får ikke vite rettssakens utfall, men det vanligste utfallet i slike saker var kraftig bøte-legging.
Inger var datter av tidligere oppsitteren i Nevervik, Jacob Joensen. Ved skylddelinga av gården, 9. juni 1776, kommer det fram at Jacob hadde gått bort, og at enka hans var bruker. Kommisjonen som besøkte gården noterte følgende informasjon om Neverviken: ”Ligger på søndre side av Stovik og på nordre side av Ytre Kjær, og når denne plass skulle skyldsettes, anmeldte lensmannen å mene at mellem bemeldte plass og Rørvik må et fjell eller ”rap” kallet Furuneset være skjell. Mellem Nevervik og Ytre Kjær et ness kallet Neverviknesset”. Matrikkel-arbeidet ledet til at Nevervik ble skyldsatt til 6 mark.
1800-tallet
Etter Jacob Joensens bortgang er det usikkert hvem som tok over bygselen-seddelen på gården. Vi må fram til starten av 1800-tallet før den første gårdbrukeren dukker opp i kildene. I folketellinga for 1801 blir det beskrevet at Paul Michelsen f. ca 1753, drev Nævervig sammen med kona Abigael Danielsdatter f. ca 1767, som bonde og gårdbeboer. Paul hadde tidligere vært gift med Dorthe Amundsdatter, men ekteskapet endte barnløst da Dorthe gikk bort kort tid etter ekteskapsinngåelsen i 1786. I 1801 hadde Abigael og Paul fått fem barn sammen. Familien huset også Pauls søster Berit, som arbeidet som tjener for sin bror. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802 ble det foretatt ei befaring av Nevervik. Her slo man fast at gården, som fremdeles var skyldsatt til 6 mark, hadde én oppsitter, og at den var i en slik forfatning at den ble taksert til 8 riksdaler og 32 skilling.
Paul, Abigael og resten av familien flyttet fra Nevervik i løpet av 1800-tallets første tiår. I forbindelse med matrikkelfor-arbeidet i 1818 ble det foretatt ny befaring av gården. Den nå ubebodde gården ble vurdert til å kunne dyrke ½ tønne bygg til 3 fold. Kommisjonen anslo også at man av husdyr kunne holde 1 ku og 6 sauer. Nevervik ble beskrevet å ha tørr og sand-aktig jord, og ellers rimelig dårlig tilgang på brensel. Gården hadde et tålelig godt utmarksbeite til husdyrhold, men geogfraf-isk lå Nevervik ubekvemt til i forhold til fiske. Det ble også anmerket at plassen var utsatt for elvebrudd. Eiendommen ble der-for gitt sammenligningstallet 2, noe som rangerte den på høyde med de innerste gårdene i Grunnfjorden og Mannfjorden.
Mot privat eie
Kildene forteller lite om drifta i Nevervik fram mot 1850-tallet, men Norges matr-ikkel for 1838 gir oss et lite glimt. Dette året står Lars Nielsen oppført som bruker av gården, som nå var taksert til 1 ort og 9 skilling. Fra kirkebøkene vet vi at Lars Nielsen f. ca 1812, ble gift med Olina Samulesdatter f. 1809, i 1834. I løpet av tida i Nevervik fikk paret barna; Niels Winter f. 1833, Karen Margrethe, Laurits Olai f. 1869, Ingebrigt f. 1835, Nils Andreas f. 1836, Hans Olai f. 1838, Abel Olai f. 1844 og Jacobia Johanna f. 1847. Familien drev gården fram til 1850-tallet, da den ble forlatt. Fram mot midten av samme tiår ble Nevervik igjen overtatt av folket fra Rørvik. Etter utskiftinga mellom de to nabogårdene i 1854 ble Nevervik lagt ut for salg. 23. februar 1853 mottok Hans Hansen fra Rørvik kongeskjøte på eien-dommen for 45 spesidaler og 37 skilling. Den gamle finnerydningen var dermed overført fra statlig til privat eie.
Delinger
Se også
|
Nevervik (Hamarøy gnr. 262) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |
Koordinater: 68.119500° N 16.114261° Ø