Nicolai Jean (bark)
Barkskipet Nicolai Jean ble bygget for Moe i Kristiansand omkring 1820. Det ble senere solgt til Stener Stenersen i Lillesand og sist til Ole Olsen Søm m.fl. i Fjære og Arendal.
Om skipet
Skipet var på 204 kommerselester, bygget i 1820. Skuta må ha fått sitt navn etter Nicolai Jean Moe (1813-1872), sønn av den første rederen.[1] Men dette var igjen et navn inspirert av en av europas radikale .
I Simon Bjørns "Fortegnelse over de med et særdeles Kjendingstegn eller Signalflag forsynede norske Fartøier" fra 1833, heter det bl.a. under Grømstad:
"39. Do. (dvs "Skib") Nicolay Jean - 161 1/l Com. læst - Skipperens navn: Jens J. Flørenæss - Rederens Navn: St. Steneresens Enke."
I H. E. Møllers "Klassefortegnelse over norske Skibe" fra 1862 heter det:
Løpenummer: 33
Skip og kaptein: Nicolai Jean, Falck, A.
Antall år besiktigelsen gjelder: B1
Ladninger skipet kan føre: 8
Takling: Bk.
Drægtighed i norske Kommercelæster: 204
Bygningsaaret: 20
Byggematerialer: E. F. (eik og furu)
Dyptgaaende i norske fod: 15 1/2
Hjemstavn: Adl. (Arendal)
Rederi eller besytrende reder: O. Olsen Søm m. Fl.
Sist besiktiget: 2. 60 f.
Forsikringssted: Ar. Fj. (Arendal og Fjære)
I Adolph Ingemanns "Den norske handelsflaade - fortegnelse efter Flagnummere" fra 1864 heter det:
Flag. No.: 98
Takling: Brig
Komm.lester: 204
Navn: Nicolai Jean
Fører: Larsen
Reder: O. Olsen m. Fl.
Klasse i norsk forening: B1A
I 1986 stilte Norsk Sjøfartsmuseum ut en rekke skutebilder av Trygve Lindeberg. Ett av disse var en akvarell av Nicolai Jean.
Eierskap
Georg Just Moe
Om Georg Just Moe heter det hos Johannes Seland[2]:
|
George Just Moe var bare 22 år gammel ved farens død i 1812. Samme år giftet han seg med Juliane Margrethe Smith, datter av generalkrigskommissær og eier av Froland jernverk, Hans Smith. Som den rike manns eneste sønn hadde George fått den beste utdannelse tiden kunne by. Etter å ha gjennomgått Christianis Institut i København oppholdt han seg lengere tid utenlands, mest i Paris, for sine studiers skyld. Men han har — iallfall til å begynne med — neppe interessert seg stort for de vidtløftige forretninger han overtok etter faren. George var nok av en finere støpning enn sitt faderlige opphav — men også vekere. I grunnen var han for ung og uerfaren til å lede det store handelshus. Både i 1813 og 1814 bodde han med sin familie og tjenerskap i Paris. Det vitner ikke nettopp om realitetssans. På familiegården Øvre Strai lot han bygge den store hovedbygning som han utstyrte elegant. Her førte han et luksuriøst og selskapelig liv. Imens sørget pengekrisen for at hans formue ble betydelig redusert. Likevel — i 1814 hadde han greidd å øke farens flåte. Og i de følgende år søkte han å holde det gående tross vanskelighetene. I 1820 lot han endog bygge et stort skip. "Nicolai Jean". Nå var tidene imidlertid så dårlige at fartøyet ble liggende i opplag i to år, og deretter ble det solgt til Lillesand. Det kom overhode ikke i fart for George Just Moes regning. I stedet kom snart — i 1823 — tiden da han måtte skille seg av med en rekke av sine skip og eiendommer. En dag sto han helt skuteløs. Verftene og de store eiendommene i byen ble solgt til Sam. Otto & Co. Litt forretningsvirksomhet søkte han fremdeles å holde i gang, men det synes ikke å ha gått ham noe videre heldsig. I 1840-årene ble han ansatt som kasserer ved Norges Banks avdeling her og sto i denne stilling til sin død i 1851. | ||
Steener Stenersen
I "Sagaen om en Sørlandsbygd" heter det under bilde av "Nicolai Jean":
|
Steener Steenersen på Møglestue opparbeidet et større rederi, som etter hans død i 1828 ble fortsatt av enken. Madame Steenersen drev forretningen med stor dyktighet, og hadde Lillesands ledende rederi frem mot midten av århundret. Hennes mest kjente skip var Nicolai Jean ført av Jens Olsen Amtedal fra Eide. | ||
I 1839 annonserte Stenersen flere av sine skip til salgs. Hundre år etter nevnes dette i Lillesandsposten[3]:
|
I begynnelsen av 1839 inneholder «Morgenbladet" følgende avertissement fra Steener Steenersens Enke i Lillesand: "Hvis antagelige Tilbud skeer, agter jeg underhaanden at bortsælge følgende mig tilhørende Skibe, nu beliggende her paa Havnen, nemlig: 1) Fregatskibet Nicolay Jean, drægtigt 1827 1/2 Commercelæster, bygget af Ege- og Furumaterialier og indladende i Gothenburg circa 170 St. Petersburg Standart. Det erholdt i Vinteren 1834 og 35 en Hovedreparation i Christiansand, samt er forsynet med et godt, tildeels nyt og fuldstændigt Inventarium. ... Alle disse Skibe ere fordeelagtigen bekjendte af alle de norske Skibsførere, som have truffet til at ligge i Havn sammen med dem i Udlandet. De ere for Tiden alle oplagte her paa Havnen og ville til enhver Tid blive Liebhabere foreviiste, naar man til denne Hensigt melder sig paa mit Contoir, og skulde Inventarielister, saasnart Tiden tillader det, blive sendte til mine Commissionairer i de betydeligste Stæder, til Liebhaberes Etterretning. Forsaavidt ingen Liebhaber maatte have meldt sig til den Tid, da Foraarsfragterne i Almindelighed afsluttes, skulde jeg ikke undlade at tilføie, at jeg i saa Tilfælde afslutter Fragt for Skibene, men at Overeenskomst om Salg ikke destomindre kan træffes, naar vedkommende Kjøber tilligemed Skibet vil overtage den afsluttede Fragt. Om Priis og Conditioner kan kuns accorderes med mig selv enten mundtlig eller gjennem portofrie Breve". En maaneds tid senere averterer den kvinnelige skibsreder imidlertid, at til tross for at hun for sitt eget vedkommende helst vil trekke sig tilbake, hadde hun dog „paa Grund af de mange og indstændige Anmodninger om fremdeles at fortsætte min Handel, som ere gjorte mig af de Mange, der hidtil have havt sit Ophold fra mine Skibe og anden Handelsrørelse, og som hvis jeg pludselig ophævede min Handel og bortsolgte mine Skibe, vilde blive udsatte for Savn og Maaskee Mangel, ombestemt mig til endnu i nogle Aar at fortsætte Handelen og beholde Skibene, for ikke at sætte alle disse Mennesker ud af Virksomhed"." | ||
O. Olsen Søm m.fl.
"O. Olsen Søm m. Fl." stod som redere i 1862. Assurert i Arendals og Fjæreforeningen.
I Drevdals "Fra de hvite seils dager", heter det:
"Nicolay Jean, skip. 213 com.l. Bygget 1849 i Lillesand. Reder O. A. Falch. Overført til Arendal i 1864."
Dersom Drevdals opplysning stemmer, er det her tale om to ulike skip, bygget i 1820 og 1849.
Besetning
Skipper var Jens Olsen Amtedal. Han døde brått hjemme vinteren 1848. Fra "Sagaen om en Sørlandsbygd":
|
Jens Amtedal begynte på de mindre skip og avanserte etter hvert, inntil han i 1840-årene overtok kommandoen på rederinnens og Lillesands største, fullriggeren Nicolai Jean på 182 1/2 kommerselest. Skipet gikk blant annet på Ostindia; dette var en sjeldenhet for Sørlandsflåten den gang og var omgitt av en særlig nimbus. Jens Olsen Amtedal ble titulert koffardikaptein, og i dette lå det noe mere enn en «vanlig» skipper. | ||
Svend Axelsen var skipsfører og seilte med Madam Stenersens skip. I 1850 lå han med fullriggeren "Nicolai Jean" i Neapel, og der døde han av småkopper bare 45 år gammel."[4]
Hos Kjell Rosenberg heter det: "Vi skal ... først presentere skipsfører, senere reder Bent Guttormsen Birkeland (1820-98) fra Birkenes av gammel solid bondeslekt fra Mollestad og Birkeland. Når tid den unge bondegutten kom til Lillesand er ikke kjent. Han må ha gjort en rask sjømannskarriere. Allerede som 30-åring førte han byens største skute, madam Stenersens fullrigger "Nicolai Jean". Siden fulgte etter tur skipsfører-stilling på ti Lillesandsskuter før han begynte som reder for barken «Orion»."
Fra loggboka
| 1856/03/28 | Fraktavtale: I en historikk om Arendalsfirmaet Lund & Co heter det bl.a.: "Nr. 34 - 28. Marts 1856 |
| 1825/03/29 | Christiania 29. mars 1825: Skibet Nicolay Jean, A. Skulle, fra Grømstad, med Ballast. |
| 1825/04/25 | Christiania 25. april 1825: Skibet Nicolay & Jean, Skalle, til London, med Trælast |
| 1826/07/04 | Helsingør: A. J. Skalle - Nicolay Jean - hjemmehørende i Lillesand, fra Amsterdam til Riga med Baglast. |
| 1829/06/30 | Til Terel den 29de Juni: Skalle, Nicolay Jean, fra Drammen |
| 1829/07/08 | Til Amsterdam den 8de Juli: Skalle, Nicolay Jean, fra Brevig |
| 1834/05/21 | 21. Terel: Nicolay Jean, Flørness, ankommet fra Drammen |
| Celletekst | Celletekst |
| Celletekst | Celletekst |
Referanser
Nettstedet sjøhistorie.no: [1]