Niels Thomessøn
Magister Niels Thomessøn, Nils Tomassøn (1605–62) ble kalt som sokneprest på Toten i 1636. Han regnes blant landets fremste humanister, virket som teolog og forfatter og er for ettertida mest kjent for sin spesielle rebusbok, Cestus sappicus. Faren var tidligere sokneprest på Toten og seinere i Christiania Tomas Laugessøn, og sønnen ble sendt for å studere i København, Rostock og Leiden. Da faren døde under pesten i Christiania i 1530, måtte Nils avbryte studiene og komme hjem for å overta som rektor ved Oslo katedralskole etter broren Sevald Tomassøn som var blitt ny sokneprest. Han ble kastet som rektor i 1636 etter en feide med svogeren, professor Oluf Boesen, men fikk i stedet kallet i Toten. Magister Nils ble gift med Anne Andersdatter, datter av den grunnrike Fredrikstad-borgermesteren Anders Olufsen.
I 1652 ble magister Nils også prost over Toten og Hadeland prosti, og deltok i rettsaker. Et klageskrift fra Toten-bøndene ble skrevet på prestegarden, og vitner om at han var en støtte for bøndene i deres strev. I 1660 ble han suspendert for en tid for å ha utgitt det opposisjonelle skriftet Guds lif i København utenom sensuren. Dette og andre samfunnskritiske skrift er tapt – sensuren fungerte.
Litteratur
- Vibeke Roggen, «Niels Thomessøn», NBL.