Nissedråga

Nissedråga er markert med et enkelt skilt

Nissedråga var tilholdssted for kommandogruppa Hector i den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Stedet er en kløft som ligger på svensk side av grensen, i nærheten av Skillingsfors i Värmland.

Under krigens første dager i 1940, kom en tidligere diplomat til grensetraktene for å be om hjelp til å få kontakter i Sverige. Han besøkte stedet Mørkerud, som ligger kun få kilometer fra grensen. Her bodde det to søsken som under store deler av krigen hjalp motstandsmenn og flyktninger fra Norge. I en periode huset de også commandogruppen Hector, inntil svenske myndigheter var i ferd med å oppdage dem. I 1944 måtte gruppen flykte til fjellkløften Nissedråga. Her bodde de i telt på en treplatting i flere måneder. Under krigen var det ingen bilvei i området (Sukkerveien ble bygd i 1954) den gangen, så stedet var øde, og uten noen form for vanlig gjennomgangstrafikk.

Kommandogruppen hadde som oppgave å kontrollere hva som skjedde langs grensen. Om det var mange tyske patruljer, om det fantes svenske og tyske spioner og om det var provokatører som nordmenn måtte passe seg for når de kom til Sverige. Gruppen bodde i telt nede i ravinen her, de fraktet forsendelser fra den norske legasjon i Stockholm via Arvika og over grensen til motstandsbevegelsen i Norge. Kurerene som brakte sendingene videre, bar ofte på 40 kilos ryggsekker, som regel inneholdende ting de ikke visste hva var. I ettertid vet man at det kunne være alt fra dokumenter, pærer for radioer, maskindeler, våpen eller penger konservert i blikkbokser. Det kunne være 65000 kr i hver boks.

Det meste av sendingene kom fra England, via den norske legasjon i Stockholm, pengene kom fra inntekter i handelsflåten. Gruppen hadde også forsendelser via lastebil på norskesida av grensen. Noen få personer hadde dispensasjon til å kjøre så nært grensen for å hente ved og «knott» til bruk på generatorbilene. Under presenningen på disse bilene, ble det ofte fraktet både folk og materiell som skulle til Norge. Unge, nyutdannende kommandosoldater som var utdannet i Sverige eller England og som ville hjem og fortsette motstandskampen i Norge.

Hectorgruppen fortsatte sitt arbeide helt til krigens siste dager, men da ble basen forlatt slik den sto. En svenske var innom leiren og rasket med seg noe av det som sto igjen. Blant annet en liten radio, som ble kalt Sweetheart, som hadde tilhørt gruppas leder. Radioen ble overlevert til eieren igjen under 40-årsjubileet etter krigen, under en minnestilstelning i Sverige. Stedet hvor teltet sto er merket, og noen meter unna sees fortsatt en haug rustne hermetikkbokser som har fått ligge i fred i 70 år.