Nisselue
Nisselue, det vil si ei rød strikkelue med topp eller dusk, blei under andre verdenskrig et viktig motstandssymbol i holdningskampen mot okkupasjonsmyndighetene. I likhet med det å ha binders i jakkeslaget ble det å gå med nisselue ansett som en demonstrasjon, og var straffbart. I verste fall kunne man ende på Grini om man ble påtruffet med nisselue på seg.
På grunn av forbindelsen mellom nisseluer og motstandskamp fikk også julekortene en spesiell betydning under krigen. NS kunne ikke uten videre forby dem, for det var jo ikke klart om det dreide seg om politiske budskap eller ikke. Derfor finner en ofte kombinasjoner av rød nisselue, hvit snø og blå himmel på julekortene som ble laget under og rett etter krigen - fargekombinasjoner som i og for seg går igjen også i dag, men som den gang hadde en helt spesiell betydning for mange.
Som skjellsord
Selv om nisselua først og fremst er et positivt symbol for motstandskampen, har ordet også blitt brukt som skjellsord. Man snakker da om nordmenn som har dratt nisselua ned over øynene og ikke vil se verden rundt seg. Særlig i forbindelse med folkeavstemningene om EU-medlemskap ble dette brukt om EU-motstanderne.
Kilder og litteratur
- Nisselue i Nynorskordboka og Bokmålsordboka.
- Simonsen, Einar. Med binders og nisselue : minner fra en oppvekst under okkupasjonen. Utg. Novus forl.. Oslo. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.