Norske konversasjonsleksikon og lokalhistorien

Norske konversasjonsleksikon gir kunnskap om ikke bare nasjonale spørsmål, men også lokale forhold. Sia 6-bindsverket Illustreret Norsk Konversationsleksikon (1906–13) har de større, generelle oppslagsverka beregna på allmennheten gitt verdifulle stillbilder av norske lokalsamfunn. Særlig om kommuner og byer har de største leksikona fyldige artikler. I tillegg er artiklene ofte illustrert med bilder og kart, både på detalj- og omegnsnivå.

Historie

Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som ble redigert av Haakon Nyhuus, var det første norske oppslagsverket som kunne måle seg med tilsvarende utenlandske verk, som britiske Encyclopædia Britannica, tyske Brockhaus, franske Larousse og danske Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon. Det norske leksikonet, redigert av Haakon Nyhuus, ble seinere på 1900-tallet revidert og utvida flere ganger, under navnet Aschehougs Konversasjonsleksikon.

Nynorskleksikonet Norsk Allkunnebok kom ut i 10 bind i åra 1949–1966. Her ble det bevisst trukket fram et kunnskapstilfang som gir det en ekstra nytteverdi i lokalhistorisk sammenheng. Redaksjonen framhever blant annet «nytt tilfang frå bygdekunst og bygdesoge, tiltak og arbeidsliv ute i bygdene».

Gyldendal norsk forlag ga i åra 1960–72 ut tre utgaver av Gyldendals Store Konversasjonsleksikon. Fra 1978 utkom fellesprosjektet Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. Den fjerde og siste utgaven ble utgitt 2005–07 i 16 bind. Forlaget bestemte så at de ville slutte å gi ut papirleksikon på grunn av konkurransen fra gratis oppslagsverk på Internett. Det noe mindre Cappelens leksikon blir heller ikke utgitt i papirform lenger.

Bare fordeler med internettleksikon?

Internett kunne ikke bare tilby gratis (de siste utgavene av Store Norske kosta rundt 10000 kroner), men også oppdatert kunnskap. For de fleste på 2000-tallet var det av begrensa interesse å vite hvor mange innbyggere f.eks. Bergen hadde i 1978. For historikere, inkludert lokalhistorikere, har imidlertid slike opplysninger verdi. Ikke bare reine fakta, men også mer generelle tenkemåter kan disse eldre oppslagsverka gi kunnskap om.

Historikeren Hans Fredrik Dahl uttalte til avisa Morgenbladet: «Jeg bruker ofte vårt første norske leksikon, Aschehougs leksikon fra 1907, som referanse for hvilke ideer og oppfatninger menneskene hadde rundt forrige århundreskifte. Siden har jeg brukt leksika som utkom i 1920-årene, 30-årene, 40-årene, ja – så ofte jeg har kunnet legge hånd på gamle leksika, har jeg i grunnen kjøpt dem, og hatt stor nytte av dem som historiker. Nettleksika har enorme fordeler, det ser jo alle, men at forrige utgave av Store Norske Leksikon blir den siste fastfrosne utgaven av sin samtids definisjoner og tanker, det må jo bli et tap for fremtiden.»^[1]

Helt umulig er det allikevel ikke å bruke internettleksikon som øyeblikksbilder. Både Wikipedia og andre wikibaserte nettsteder som lokalhistoriewiki.no har en funksjon som kalles "historikk", der en kan lese eldre versjoner av artiklene. Det er imidlertid ikke like lett å få et helhetlig bilde av en epoke på nettet som i et eldre papirleksikon.

En mulig løsning

De færreste kan gjøre som Hans Fredrik Dahl, og fylle opp huset med gamle papirleksikon. Nettopp plassen er et av de store probleme med de omfangsrike, eldre oppslagsverka. En løsning kan være å digitalisere noen av de mest verdifulle encyklopediene, slik det er gjort med mer spesialiserte verk som Norsk biografisk leksikon, Norsk historisk leksikon og Norsk stadnamnleksikon. På lokalhistoriewiki.no er det lagt ut en del bykart som er tegna av Ivar Refsdal (1866-1939). Disse ble først trykt i Aschehougs konversasjonsleksikon 1920-25.