Ola Pederson Frøystad (d. 1700)

Ola Pederson Frøystad fikk den siste dødsdommen i Herøy på Sunnmøre. Han ble henrettet ved halshugging den 13. oktober 1700 på Stegleholmen.

Den 19. januar 1700 drepte Ola nabokona si med en ei hakke (et grev). Naboen og enka Marita Olsdotter stod ved brønnen og hentet vann da Ola kom farende. Han var rasende. Ola og Marita hadde en konflikt gående. Grisene hennes var stadig i åkrene til Ola og rota og ødela. Nå hadde Ola fått nok og slo med grevet slik at det kløyvde hodet til Marita. Hun klamret seg til livet og døde tre dager senere. Det siste hun sa var: "Ola er min banemann".

Under rettsaken ble det ved hjelp av vitner forsøkt å bevise at Ola både var gal og drepte i "vildelse og raseri". Dersom de hadde fått gjennomslag kunne dette ha vært nok til å redde livet hans. Slik ble det ikke. Lagtinget i Bergen felte en klar dødsdom og krevde halshugging.

Det var Søndre Sunnmøre sin eneste meistermann og skarpretter som utførte dødsdommen. Han het Jon Pederson og bodde i Galtevaaja. I følge Hjelmesæth (1911), i artikkelen "Fraa Herøy i eldre tider", hadde skarpretteren ikke ansvar for andre dødsdommer enn halshugging. Alle andre dødsdommer, som henging, sundskjæring og det å sette den dødsdømte på en påle, var oppgaver som skulle utføres av bøddelen. Bøddelen var under skarpretteren i rang. Han hadde også ansvar for å håndtere liket etter henrettelsen og tre det avskårne hodet på en stake. Hjelmesæth (2011) avslutter med å fortelle at når noen var dømt var det også viktig å få utført dommen så snart som mulig slik at kongen ikke fikk unødige utgifter til vakthold og mat.

Kilder

• Bjarne Rabben (1962) (1. bind). Herøyboka: Gardar og folk. Herøy sogelag. [1]
• N.J Hjelmesæth (1911). Fraa Herøy i eldre tider. I: Tidsskrift for Sunnmør Historiske Lag (1911, 3.dei Aargang). Søndmørsposten's Bok- & Akcidensdtrykkeri
• Håvard Hatløy (2014). Halshogging på Stegleholmen. Herøy kystmuseum. DigitaltMuseum (hentet 25.september 2024). [2]