Olav Torkjellsen Langerud

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Olav Torkjellsen Langerud (født 1827 eller 1828, død 1893) var en smed fra Tinn kommune. Olav ble født på garden Berg eller Nilseberg under Søndre Rue, der han også vokste opp. Foreldrene var Torkjell Halvorsson (født 1798) og Tore Ivarsdatter Røsgard, som opprinnelig var fra Numedal. De fikk fire barn, Olav var den nest yngste.[1]

Olav skal ha hatt trang økonomi etter at han flyttet hjemmefra, men i første halvdel av 1850-åra klarte han likevel å kjøpe garden Nordre Strand og giftet seg med Ågot Hansdatter Bråtadokk.[2] Hennes far var Hans J. Bråtadokk, som var en dyktig smed. Det er rimelig å tro at Olav lærte smedfaget av svigerfaren. Olav og Ågot fikk to barn sammen, Olav (født 1854) og Birgit (født 1855). Sønnen Olav ble en vidgjeten smed, liksom faren, og fikk tilnavnet Stor-Ola.[3] Ågot døde imidlertid tidlig, og Olav giftet seg på nytt med Guri Thoresdatter, som han også fikk to barn med, Johannes (født 1863) og Halvor (1864).[4] Olav og Guri solgte Nordre Strand i 1864 og flyttet til Neset, der han registreres som husmann med jord i folketellingen 1865. Senere flyttet familien til Lislandkasen, og deretter til Langerud, før han på slutten av livet bosatte seg på Jordet under Hovshus.[5]

Olav opparbeidet seg et svært godt rykte som ljåsmed, men nøt også som person høy anseelse i Tinn. Halvor H. Einung forteller at distriktslegen i Tinn, dr. Arent Augestad, som kom til bygda i 1879, «sa at Olav var ein adelsmann» og den beste ljsåmed i Tinn på den tid. Ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte finnes det en lokal herme – et personrelatert ordspill – i Tinn som henspiller på Olav og kona Guri: «Plukke me' Guri – no må’ru slå.» Det heter seg nemlig at det var kona Guri som håndterte smisleggene for Olav. Olav var en flittig smed, og det skal finnes særlig mange ljåer etter ham.[6]

Referanser

  1. Einung 1953: s. 180.
  2. Fæhn og Holte: s. 158, Einung: s. 511.
  3. Einung 1953: s. 430.
  4. Folketellingen 1865, Tinn prestegjeld
  5. Fæhn og Holte 1987: s. 158.
  6. Fæhn og Holte 1987: Samme sted.

Litteratur og kilder

  • Einung, Halvor H., Tinn soga, band II, Kragerø 1953.
  • Fæhn, Tore og Sigmund Holte, Tinndølsmeden gjennom 200 år, Buen Kulturverkstad 1987.
  • Folketellingen 1865.