Pollenanalyse

Pollenanalyse er en metode som kartlegger vegetasjonsutviklinga innen et område. Vegetasjonsutviklinga kan igjen brukes til å avdekke hvordan klimaet, jordbruket og bosettinga på stedet har vært gjennom tidene. Pollenanalyser er derfor nyttige for blant andre arkeologer, historikere og naturgeografer.

Metoden tar utgangspunkt i blomsterstøvkornet, pollenet, som har et hardt og motstandsdyktig skall. Der pollenet ikke utsettes for oksidasjon, for eksempel på oksygenfattige steder som i myrer og på bunnen av innsjøer, kan det bevares gjennom flere tusen år. På gunstige steder avsettes pollenet lagvis, og om lagene har fått ligge urørt og ikke har blitt veltet om på, kan det tas ut vertikale prøver av lagene. Mengden og typen av pollenkorn i de forskjellige lagene sier da noe om vegetasjonsutviklinga.

Pollen av varmekjære treslag som alm, eik, lind og hassel er en sikker indikator på et tilstrekkelig varmt klima til at disse treslagene trives. Pollen av syre, amlurt og burot indikerer beiting og således husdyrhold, mens pollen av korn og ugras indikerer jordbruk. Om pollen av korn mangler i et lag mellom to lag med pollen av korn, indikerer det at jordbruket har ligget nede en periode.

Det er visse vanskeligheter og feilkilder ved bruk av pollenanalyser. Enkelte pollenslag kan være vanskelige å skille fra hverandre, som for eksempel kultiverte kornslag og deres viltvoksende slektninger. Ved analysen kan det også være problemer med å avgjøre hva som er naturbestemt og hva som er kulturbestemt. Ikke minst er det vrient å utnytte pollenanalyser for å si noe spesielt om små lokaliteter, da pollen lett fraktes med vinden. Pollen fra kulturplanter kan derfor være avsatt på steder der de ikke har vært dyrket. Endelig kan også dateringa by på problemer. Den relative dateringa mellom lagene gir seg selv, men absolutt datering er avhengig av for eksempel karbondatering.

Kilder og litteratur

• Pollenanalyse på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Pollenanalyse i Store norske leksikon.