Prestens medhjelper

Prestens medhjelper var et verv som ble oppretta i 1629 for å sørge for at prestene hadde nødvendig hjelp i sitt virke. Det skulle utpekes gudfryktige og gode menn til det ulønna vervet, som ga en viss status i lokalsamfunnet. I byene skulle det være tre–fire medhjelper, og på landsbygda to i hvert prestegjeld. Det var ikke uvanlig at dette ble kombinert med å være kirkeverge og/eller fattigforstander.

Medhjelperne hadde en rekke oppgaver. Presten kunne rådføre seg med dem om religiøse og moralske forhold. Dette var nok ikke minst viktig i tida da det kom mange danske prester til Norge, og de var ukjent med lokale forhold. De skulle også selv føre tilsyn med de moralske forholdene i området, og komme med råd og formaninger. De avla en formell ed, og skulle ha møter med presten minst fire ganger i året. I realiteten så de vel presten ganske mange søndager gjennom året, og kunne ha et nært samarbeidsforhold.

Utover på 1700-tallet ble de involvert i blant annet fattigvesenet, allmueskolen og føring av skattemanntallet. De ble også valgfunksjonærer etter 1814, siden valgene i den første tida ble arrangert gjennom prestegjeldene. Mot slutten av 1800-tallet var arbeidsoppgavene redusert til indre kirkelig tilsyn, og i 1875 ble eden avskaffa.

Vervet ble avskaffa i 1920, og erstatta av menighetsrådene.

Kilder og litteratur

• Medhjelper i Norsk historisk leksikon.
• Prestens medhjelper på Wikipedia på bokmål og riksmål.