Prestvannet (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Denne artikkelen er del av et studieprosjekt, med sluttdato 1. juni 2026. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Prestvannet på en varm mai-dag
Prestvannet på en varm mai-dag

Prestvannet er et vann og landskapsvernområde på Tromsøya. Området har mange dyrearter som er vernet, og det er et populært turområde.

Geografi og natur

Vannet ligger ca. 96 moh sentralt på Tromsøya ved siden av Langnesvegen (som tromsøværingene kaller Langnesbakken). Selve ferskvannet dekker 80 dekar, mens verneområdet som helhet dekker ca. 175,5 dekar. Naturområdet består hovedsakelig av ferskvann og myrområde. Myrområdene ligger særlig i den sørlige og nordøstlige delen av verneområdet.[1]

Dyrelivet

Prestvannet er et viktig hekkeområdet for mange fugler og det eksisterer et variert dyreliv av fugler i området. Fugleartene du kan finne ved Prestvannet inkluderer fiskemåker, rødnebbterne, stokkand, toppand, smålom og brushane. I nyere tid har det også vært mulig å observere gråhegre ved vannet.[2] Fuglene er generelt sett ikke redd mennesker og det er mulig å mate dem. Hvis en skal mate fuglene skal en helst ikke bruke brød som gjør dem dårlig, men heller frukt eller frø (tromsø kommune nettside).

I vannet finnes det fiskearter som karuss og trepigget stingsild. Disse artene har blitt introdusert til vannet av mennesker og forekommer ikke naturlig. Det var tidligere forsøk på å introdusere laks og ørret til vannet, men de var ikke levedyktig i området. Dermed ble karussfisken introdusert i 1882 siden den klarte bedre å overleve de lange vintrene med lavt oksygennivå (tromsø kommune).

Ferdsel

Prestvannet har tursti som går rundt hele vannet på ca. 1.7km. Stiene rundt vannet kobler også prestvannstien sammen med lysløypa. Stiene har små bakker men er generelt veldig flat og grei å gå på, noe som gjør de godt egnet for å gå tur eller jogge på. Det finnes også flere benker og designerte bålplasser langs stien. Om vinteren er det skispor rundt den nordlige delen av vannet. Når vannet fryser over om vinteren (som skjer fra ca. november til mai) er det også mulig å skøyte på vannet. Her er det imidlertid viktig å være varsom siden tykkelsen på isen varierer på forskjellige deler av vannet. Ved utløpet på nordenden av vannet er det for eksempel ofte lite tykkelse på isen.

Under hekkeperioden til fuglene (som går fra 1. mai til 31. juli) er det ferdselsforbud rundt vannet og den sørlige delen som er myrområde. Turstien som eksisterer går utenfor ferdselsforbudssonen og er dermed alltid grei å gå på.

Historie

Prestvannet ble oppdemmet og gjort til drikkevann i 1867. Prestvannet var ikke godt egnet som drikkevann grunnet produksjon av hydrogensulfid gjennom vinteren og et humusinnhold som gjorde vannet gul-brun eller rødligbrun. Når vannverket på Slettaelva startet driften i 1921 sluttet bruken av Prestvannet som drikkevannskilde til byen.

Prestvannet var i lang tid ansett som skøytesentrumet av Tromsø. Siden 1840-tallet var det isdekket på Prestvannet brukt av skøytentusiaster. Tromsø Skøyteklubb ble stiftet i 1924 og det var Prestvannet som ble hovedarena for klubbens aktiviteter frem til Idrettsplassen fikk skøytebane i 1935. Likevel ble Prestvannet fortsatt brukt til av skøyteklubben sammens med Idrettsplassen frem til 1973/74 da Alfheim tok over som hovedsete for skøytesporten i Tromsø (Hansen 2004, s. 12, 63, 149). I dag er det fortsatt populært å skøyte på Prestvannet om vinteren når vannet fryser over.

Den 31. oktober 1889 var det en dramatisk ulykke ved Prestvannet. Ungguttene Magnus Lie og Erling Strøm hadde funnet fram skøytene og skøytet over det nylig islagte vannet. Ca. 15:30 gikk Magnus Lie gjennom isen. Kameraten Erling Strøm prøvde å komme Magnus til unnsetning, men også han gikk under isen. Når andre sivile på stedet fikk med seg hva som hadde hendt prøvde de å sette i gang en redningsaksjon, men uten hell. Begge ungkarene druknet i det som er den mest tragiske hendelsen som har funnet sted ved Prestvannet i kjent tid. (Hansen 2004, s. 15)

I 1995 ble det vedtatt en forskrift for verning av prestvannet som naturområdet. Begrunnelsen i forskriften leser slik: “Formålet med vernet er å bevare en liten innsjø med tilstøtende myrområder som er viktig som hekkeområde for flere vannfuglarter og som er intensivt brukt som friluftsområde.” (lovdata) Dermed var det fra 1995 innsatt blant annet telt-, bål- og ferdelsforbud rundt området. Disse forbudene gjelder fortsatt den dag i dag.



I årene 2015-2016 undergikk Prestvannet en betydelig endring i form av Tromsø Kommune sitt vedtak om oppgradering av demningen på nordsiden av vannet. Dette ble gjort på bakgrunn av å sikre bebyggelse og infrastruktur ved eventuell flom (nordlys). Trærne og den gamle bruen på nordsiden av vannet ble fjernet og det ble bygget en ny hevet bru og steindemning ved utløpet. Noen lokalfolk var kritisk til fjerningen av trærne ved utløpet, noe som var gjort av hensyn til at røtter på trærne kunne sprenge den nye demningen (nordlys). Til sammen kostet prosjektet over 14 millioner kroner. Det nye Prestvannet ble gjenåpnet for befolkningen i slutten av 2016.



  1. ↑ Prestvatn landskapsvernområde, 1995
  2. ↑ Matre, 2014

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Prestvannet_(Tromsø)&oldid=2834969»