Professor (litterær figur)
«Professor» er en av figurene i noen av den danske forfatteren Sven Hazels romaner. Hazel var svært omstridt, og det er stor usikkerhet knytta til hva han faktisk foretok seg under andre verdenskrig. Det som er sikkert er at han på et eller annet vis var i tysk tjeneste, og at han etter krigen ble dømt for dette. «Professor» blir ikke navngitt i bøkene, og selv om Hazel selv uttalte at alle figurer i bøkene var basert på virkelige personer i hans avdeling, er det vanskelig å vite om dette stemmer eller ikke.
Ved gjennomlesing av bøkene er det åpenbart at mye av det ikke kan være sant, ettersom handlinga i flere av bøkene overlapper hverandre. Sven Hazel og hans soldatkamerater kan umulig å kjempa på flere fronter på samme tid. Han hevder også at han på grunn av desertering kort tid etter krigsutbruddet var plassert i et straffepanserregiment. Det fantes en rekke straffeavdelinger i Wehrmacht, men ikke noe slikt panserkompani. Han identiserte det som «27. Panzer-strafferegiment», en enhet som ikke har eksistert. Det er derfor ikke mulig å finne ut hvem «Professor» eventuelt var ut fra mannskapslister fra regimentet.
Opplysninger om «Professor»
I Straffebataljonen (1973) står det at han var norsk, og student fra Oslo. Han hadde meldt seg frivillig til SS. Årsaken til at han var overført til et strafferegiment var at «han var så naiv at han trodde han kunne tillate seg å si sannheten om de frivillige offiserene i SS-regimentet. De sendte ham i Kz-leir og derfra til marsjbataljon retning strafferegiment».[1] Han framstår som en bygutt, som ikke kan gå med truger.[2] Han var nærsynt, og gikk med tykke briller.[3] Gruppa er sikre på at Tyskland kommer til å tape krigen, og «Professor» vil ikke hjem til Norge, hvor han venter å bli straffa.[4] Senere i samme bok fantaserer han om å komme seg til Tyrkia, og så å reise via Sverige til Norge derfra, for å «slåss for Norge».[5]
«Professor» dukker også opp i Jeg så dem dø (1974). Der fortelles det at da han kom til avdelinga «trodde han på hvert ord nasjonalsosialistene hadde foregjøglet ham. Men nå er han kurert som så mange andre. Han tror bare på det han ser.».[6] Synet hans nevnes igjen, og det står at han var nesten blind uten briller.[7] Han ble såra av en granat som slo ned rett foran ham. Den ene armen ble sprengt av, og han plukka den opp uten å forstå at det var hans egen arm.[8]
Var «Professor» en virkelig person?
Straffebataljonen og Jeg så dem dø er de to eneste av Hazels fjorten romaner der professor omtales. På den ene side stemmer det med at han var sammen med dem nokså kort tid, ettersom han ble så alvorlig såra, men flere av de andre bøkene overlapper disse i tid, og han burde da ha vært nevnt der også.
En ting som peker mot at historien ikke er sann er at frontkjempere i SS som brøt reglene normalt ville blitt plassert i en av SS sine egne straffeavdelinger. Minst fire nordmenn falt mens de var i straffeavdelinga Sonderregiment Dirlewanger, og det er naturlig at han ville havna der framfor i en av hærens straffeavdelinger.
Referanser
Litteratur og kilder
- Hazel, Sven: Straffebataljonen. Utg. Bellum. 1973. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hazel, Sven: Jeg så dem dø. Utg. Bellum. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket.