Propanbrannen på Lillestrøm stasjon 5.- 9. april 2000
Propanbrannen på Lillestrøm stasjon 5.- 9. april 2000 oppstod ved at et godstog med blant annet to tankvogner som inneholdt 46 tonn kondensert propan, kjørte inn i et godstog som sto i ro på stasjonen. Vognene sporet av, propangass begynte å lekke ut og etter noen minutter var gassen antent. Sekunder etter sammenstøtet mottok alarmsentralene meldinger om brannen fra togledersentralen og fra privatpersoner som hadde vært vitne til episoden. Situasjonen var svært spent like fra det ble konstatert gasslekkasje natt til 5. april til politimesteren sendte ut en pressemelding om at sperringene kunne oppheves kl. 15.00 lørdag 9. april.
Togets bremser sviktet
Ved Strømmen stasjon var godstogets hastighet 95 km/t, og lokomotivføreren begynte å bremse. De ni godsvognene trykket likevel på, og togets fart økte. Lokføreren registrerte ingen bremsevirkning, og økte bremsetrykket til fullbrems. Ved Sagdalen blokkpost var hastigheten ifølge ferdskriveren likevel økt til 102 km/t. Da begynte lokføreren å bruke tyfonen for å varsle om faren og for å få eventuelle banearbeidere eller andre vekk fra linja og stasjonsområdet. Da toget passerte Sagdalen holdeplass, hadde farten avtatt noe, og det viste at toget hadde noe bremseeffekt. Lokføreren fikk kontakt med togledersentralen på Oslo S omtrent ved innkjørsignalet til Lillestrøm stasjon, og da var hastigheten ifølge ferdskriveren drøyt 80 km/t. Toglederen ved Lillestrøm stasjon mottok nødanropet. Da lokføreren oppdaget godstoget som stod i ro på stasjonen, løp han bak til maskinrommet og kastet seg ned med armene over hodet.
Det smalt kl. 00.57
Da det smalt noen sekunder etter kl. 00.57 onsdag 5. april, var kollisjonshastigheten 62 km/t. Skinnegangen ble ødelagt under kollisjonen, og gasstankvognene sporet av. Tankvognene som var koplet nærmest lokomotivet, tok opp en stor del av kollisjonsenergien, og de fikk betydelig skader etter presset fra de sju andre vognene i togsettet.
Gasslekkasje et faktum
Det oppstod lekkasje ved mannhullene på begge tankene, og propan i væskeform strømmet ut. Gassen ble liggende langs bakken i omtrent 10 minutter etter kollisjonsøyeblikket før den ble antent enten som følge av gnistdannelse eller en lysbue fra det elektriske anlegget. Dette tyder på at det ikke hadde samlet seg særlige mengder av en brennbar blanding av propangass og luft i nærheten av lekkasjepunktene. Det antas at mye av gassen som strømmet ut før den ble antent, ble blandet med luft og fortynnet til en ikke-brennbar blanding. Propanen var tilsatt et luktstoff for at en eventuell gasslekkasje lett skal kunne oppdages.
200 meter fra bebyggelsen
De to tankvognene som var koplet nærmest lokomotivet, stod omtrent midt mellom Lillestrøm stasjon og Rælingsbrua, ca. 150 meter fra stasjonsbygningen. På vestsiden av kollisjonsstedet ligger Lillestrøm sentrum, og avstanden fra tankvognene til den nærmeste boligbebyggelsen var omtrent 200 meter.
Onsdag 5. april
Hendelsene fra minutt til minutt, fra time til time.
- 00.38: Tog 5781 forlot Oslo. Godstoget bestod av ni godsvogner, og vogn 1 og 2 som var nærmest lokomotivet, var hver lastet med ca 46 tonn kondensert propan 95 og klassifisert som farlig gods.
- 00.57: Godstoget kjørte inn i et annet godstog som stod i ro på Lillestrøm stasjon. Toget sporet av, og propan begynte å lekke ut fra tankvognene.
- 01.02: Første melding om kollisjonen kom inn til politiet fra en privatperson.
- 01.03: Togledersentralen ringte helsevesenets AMK-sentral og ba om at det ble sendt ambulanse.
- 01.03: Politiet ble oppringt av to personer som stod på Rælingsbrua og så ned på ulykkesstedet. I løpet av samtalen ble det opplyst at det begynte å brenne.
- 01.04: 110-sentralen fikk melding fra AMK-sentralen.
- 01.05: Samme melding kom fra politiet til 110-sentralen.
- 01.07: AMK-sentralen meldte til politiet at det var brann i en tankvogn.
- 01.08: To ambulanser var på plass på ulykkesstedet, og det ble konstatert at ingen var skadet.
- 01.12: Brannvesenet rykket ut både fra brannstasjonen på Lillestrøm og Lørenskog med fem biler. Det ble meldt tilbake til alarmsentralen at det var åpen ild mellom to tankvogner. Flammene ble av brannvesenet karakterisert som rolige og slikkende. Det var ikke snakk om noen blåselampeeffekt. Brannvesenet ba umiddelbart om at kjørestrømmen skulle tas.
- 01.18: En politipatrulje ankom Lillestrøm stasjon. Politiet sørget for at Rælingsbrua ble sperret av.
- 01.15: Politiet varslet Hovedredningssentralen for Sør-Norge.
- 01.24: 110-sentralen meldte til brannsjefen at tankene inneholdt en blanding av propan og butan. Brannsjefen karakteriserte situasjonen som meget alvorlig, og meldte til politiet at stasjonsområdet måtte sperres av.
- 01.42: Statens forurensningstilsyn ble varslet.
- 02.02: Politimesteren ved Romerike politidistrikt ble varslet og orientert om situasjonen.
- 01.33: Skadestedsledelse (SKL) ble opprettet og ledet av politiet.
Brannsjefens avgjørende beslutning
- 01.35: Brannsjef Arne Wold ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen ga ordre om å sette i verk kjøling av tankene med vannkanoner. Begrunnelsen var at hvis brannen ble slukket, ville det oppstå en ukontrollert gassvandring, og en katastrofe kunne inntreffe.
- 02.12: Brannsjefen meldte til 110-sentralen at han ønsket en gasskyndig person til stedet, og en gassekspert fra Norske Shell var på plass kl. 03.50.
- 03.05: Kjølingen av vognene ble satt i verk med tre vannkanoner som hadde en kapasitet på 5000 liter pr. minutt. Strålene var ikke rettet mot selve brannen i frykt for å slukke den.
- 03.32: Brannsjefen meldte at brannen var under kontroll.
- 03.39: Det ble opprettet kommandoplass for skadestedsleder - SKL-KO. I tillegg til brannsjefen var den sammensatt av en representant fra Romerike politikammer, en operativ leder fra ambulansetjenesten, representanter for NSB BA (Togoperatør) og Jernbaneverket.
- 03.45: Brannsjefen kontaktet Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), og DBEs ekspert og kontaktperson oppfordret SKL over telefonen til å utvide faresonen til mellom 700 og 1000 meter og evakuere alle innbyggerne innenfor denne sonen. DBE fungerte som rådgiver for SKL-KO i hele peioden.
- 04.00: Representanten fra Norske Shell foretok sammen med brannsjefen en befaring nær tankene.
- 05.38 SKL utvidet stadig sperringene fra tankvognene, og kl. 06.47 ble det besluttet å utvide den avsperrede sonen til 1000 meter. Ingen var da foreløpig evakuert fra den beregnede faresonen.
- 06.04: Da brannvesenet justerte vannkanonene kl. 06.04, ble det oppdaget at det også brant på toppen av den ene tanken. Brannvesenet trakk da sine mannskaper i dekning bak rådhuset, og fra denne posisjonen overvåket de vannkanonenes kjøling av tankene.
- Like etter ble det besluttet å kontakte OSL-Gardermoen for bistand, og to store bilmonterte vannkanoner ankom ca. kl. 07.40. Deretter ble det rekvirert vannkanoner fra Oslo brannvesen.
Varselet «Viktig melding, lytt på radio» sendt ut over sivilforsvarets luftvernsirener
- 07.31: Varselet «Viktig melding, lytt på radio» ble sendt ut over sivilforsvarets luftvernsirener. Følgende melding kom over radio: «På grunn av meget stor eksplosjonsfare på Lillestrøm jernbanestasjon, har politimesteren på Romerike besluttet at følgende områder omgående skal evakueres: (…) Alle som er i stand til det, må snarest begi seg vekk fra området. Andre vil bli hentet. De som ønsker transport til samlingsplass, møter bak OBS og bak Volla skole, samt i krysset Fabrikkgaten/Ekelundsgaten.»
Meldingen ble gjentatt flere ganger i løpet av morgenen. Området gjaldt store deler av Lillestrøm sentrum og deler av Rælingen, og avstanden fra tankene til yttergrensene for evakueringssonen varierte fra 600 til 1200 meter. De evakuerte ble etter kort tid bedt om å begi seg til Olavsgaard Hotell eller til slektninger og kjente. De som hadde behov for hjelp til forflytning, fikk oppgitt et telefonnummer hvor de kunne henvende seg. Ca 2000 mennesker ble evakuert innenfor den beregnede faresonen på 1000 meter.
- 08.30: Politiet og sivilforsvaret foretok en dør til dør-aksjon for å påse at alle hadde etterkommet ordren.
- På formiddagen: Teknologisk Institutt (TI) kom med varmekamera som gjorde det mulig å måle temperaturen ved tankene på avstand. Med en viss usikkerhet ble temperaturen i gassdelen av tanken målt til 55°, og vannkanonenes kapasitet ble økt for å få ned temperaturen.
Kommunens krisetiltak
Fra kl. 06.30 møtte en kriseledelse fra kommunen i LRS, og det ble da bestemt å evakuere deler av Lillestrøm. Fra kommunen møtte ordfører, rådmann, kommunelege og informasjonsrådgiver. Rådhuset var utilgjengelig fordi det lå like i nærheten av de brennende tankvognene. Det ble opprettet et informasjonssenter ved Stalsberg bo- og behandlingssenter, og dette var i funksjon fra kl. 09.00. Her hadde kommunens kriseledelse sine møter. Et informasjonssenter ble også opprettet ved Lillestrøm bo- og behandlingssenter. I tillegg er Olavsgård hotell tillagt spesielle oppgaver som pårørendesenter og samlingspunkt for Skedsmos innbyggere som rammes av krise. Derfra ble de fleste evakuerte sendt videre til Lahaugmoen militærleir der kommunen også opprettet en helse- og sosialtjeneste.
Alle avdelinger ved Helse- og sosialetaten gjennomførte et omfattende og vanskelig arbeid i hele perioden, særlig i forbindelse med evakuering av syke og pleietrengende fra sykehjem, andre institusjoner og privatboliger. Arbeidet ble organisert og profesjonelt ledet fra etatens krisesenter ved Strømmen bo- og behandlingssenter. 18 leger og 22 sykepleiere var i beredskap på Lillestrøm legesenter på Åråsen. Der ble det ordnet med en midlertidig skadestue. Fra senteret ble det også ordnet med legehjelp og medisiner til evakuerte og andre. Kontakten med fylkeslegen, Akershus universitetssykehus (Ahus) og AMK (Akutt medisinsk kommunikasjonssenter) var etablert mellom kl. 07.00 og 08.00. Pasienter ved Lillestrøm sykehus ble flyttet til Ahus siden det lå innenfor evakueringssonen. Helseetatens evakuering var fullført kl. 12.00.
Teknisk sektor hadde 50 personer i høy beredskap i hele perioden. Sektoren hadde ansvar for sikring av vanntilførselen, utkjøring og oppsetting av sperremateriell, endring av kjøremønstre, flytting av deler av administrasjon m.m. Sektorens sentralbord i Leiraveien var betjent døgnet rundt.
Torsdag 6. april
I SKL var man tidlig klar over at det ville gå lang tid før tankene ble tømt, og at eksplosjonsfaren var overhengende hvis det ikke ble gjort tiltak for å påvirke tømmehastigheten. Det var snakk om en periode på opp til 14 dager. Det ble derfor jobbet intenst med å komme fram til løsninger som kunne forkorte tømmetiden.
Statoil foreslo ”å fakle” tankene. Det vil si å føre gassen i propanslanger fra tankvognene og la den brenne kontrollert ut. Dette kunne gjøres fra den ene vogna der ventiler og rørføringer var intakt.
Gasakuten på plass kl. 14.30
På formiddagen kontaktet LRS Gasakuten, en beredskapsgruppe i den svenske LPG-bransjen (Liquefied Petroleum Gas). Den består av fem faste medlemmer med lang erfaring fra LPG-virksomhet, og spesielt med kompetanse til å kunne tømme store gasstanker. De var på plass kl. 14.30, og de presenterte et opplegg for tømming av tankene ved fakling. Gasakuten satte som vilkår at brannen skulle slokkes før man begynte arbeidet med å koble til fakler. LRS begynte å forberede slokkingen.
Mislykket brannslukking – kritisk situasjon
Brannvesenet utarbeidet en detaljplan for slukkeforsøket, og ved midnatt begynte brannmannskapene å slukke brannen med vann og pulver. Forsøket lyktes ikke. Siden vannkanonene ble stengt, frøs vannet, og det ble stående i slanger og ventiler. Lufttemperaturen om natta var ca. -10°.
- 22.13: Gasakuten observerte endringer i brannbildet ved at det nå også brant på toppen av den ene tanken. Det kunne skyldes sprekkdannelser i en sveiseskjøt i tanken, og at den derfor var nær ved å revne. Gasakuten anmodet alle mannskaper om å trekke seg ut. Brannmannskapene arbeidet da på spreng for å etablere tilstrekkelig kjøling av tankene, og brannen ble nå overvåket fra kikkert.
- 22.33 ble det meldt at alt innsatspersonell var trukket ut av området ved tankene. Som følge av situasjonen ble det innkalt til ekstraordinært møte i LRS ved midnatt.
Fredag 7. april
- 00.28: I loggen til SKL-KO ble det notert: «Situasjonen er meget kritisk». Fra dette tidspunktet var tankene helt uten kjøling.
- 00.51 meldte Gasakuten at det var dårlig vannforsyning, og at det var store muligheter for at tankene ville revne som følge av materialtretthet. Tre nye vannkanoner ble satt i drift.
- 10.45: Faklingen av den ene tankvogna var i gang, og flammene sto høyt over Rælingsbrua.
Krisemøte i LRS etter midnatt
Møtet ble avsluttet til kl. 03.00. Den ble oppfattet som svært kritisk, og det var uenighet om man skulle gi opp redningsarbeidet, gjennomføre en fullstendig evakuering av byen og vente på en eventuell BLEVE på betryggende avstand. I så fall ville en ødeleggelse av dimensjoner av store deler av Lillestrøm by og omegn vært et faktum. På grunn av de enorme konsekvensene en slik beslutning ville innebære, besluttet LRS å gjøre et nytt forsøk på å få situasjonen under kontroll. Det ble også besluttet å utvide evakueringssonen.
- 01.14: Kjølingen av tankene var i gang igjen med tre vannkanoner.
- 02.00: Ytterligere to kanoner var i drift, dvs at fem vannkanoner var virksomme, og kjølingen ble ansett som tilfredsstillende. Senere på natten anså man at situasjonen på nytt var under kontroll. Vannkapasiteten var nå 16 000 liter pr. minutt.
- 22.00: Flammene døde ut, og tankvogna var på det nærmeste tom for propan.
Nye forslag til løsninger
Det ble i SKL-KO arbeidet med å finne en løsning for å tømme den andre tanken. Tappeutstyret ble ødelagt i kollisjonen, og det måtte derfor finnes en alternativ måte å tappe propanen. Det ble planlagt å bore hull i vogna, montere på en slange, føre propanen gjennom slangen og antenne den i en gassbrenner et godt stykke unna. Planen ble godkjent av LRS etter at det ble kjent at Perstorp Industrier i Sverige hadde utstyr til å gjennomføre en operasjon på tanker med overtrykk. Personell og utstyr var på plass samme kveld. Å finne en sveiser som var kompetent og villig til å gjennomføre påsveising av flensene, tok tid.
Lørdag 8. april
- Lørdag morgen: To sveisere fra Drammen med nødvendig sveisersertifikat tok på seg oppdraget. Formiddagen ble brukt til omfattende sikringsarbeid for at sveise- og boreoperasjonen kunne gjennomføres.
- 18.00: Sveisearbeidet var gjennomført, og det ble gjort klart for tapping.
- Like før kl. 21.00: Tre fakler ble tent.
Søndag 9. april
- 03.15: Faklene slukket, men ble tent igjen en halv time senere. På grunn av at tømmehullene ikke var helt i bunnen av tanken, var væskenivået lavere enn hullene. Dette medførte at propanvæsken som var igjen på tanken, måtte fordampe før gass kunne tappes ut. For å få fart på fordampningen ble det rekvirert en byggtørke til å varme opp tanken fra utsiden.
- 12.28: SKL-KO meldte at eksplosjonsfaren var over, og begynte forberedelsen til at de evakuerte kunne vende tilbake til sine hjem.
- 13.53: Følgende pressemelding ble sendt ut fra politimesteren: «Situasjonen er nå fullstendig under kontroll, og skadestedet er klarert ufarlig av politiet etter konferanse med DBE. Sperringene oppheves kl. 15.00. Evakuerte kan vende tilbake til sine bopeler, og næringsvirksomhet kan gjenopptas.»
Mandag 10. april
- På ettermiddagen, mer enn fem døgn etter kollisjonen, ble tanken erklært tom for gass.
Undersøkelseskommisjonens oppsummering
Undersøkelseskommisjonen ble opprettet 7. april, to dager etter at ulykken inntraff. Den påpeker at den direkte årsaken til ulykken var en betydelig bremsesvikt i tog 5781. Hadde bremsesystemet vært i orden, ville det stanset før innkjørsignalet ved Lillestrøm stasjon.
En direkte årsak til gasslekkasjen var mannhullenes konstruksjon med utstikkende bolter der en bolt ble revet av i kollisjonsøyeblikket og det oppsto lekkasje. Med glatte endebunner ville ikke en lekkasje oppstått.
Tankvognene burde vært plassert lenger bak i togsettet med dekningsvogner mellom. Dekningsvogner ville hindret sammenstøt mellom mannlokkene. Da ville kollisjonsenergien dessuten vært mindre. En slik ordning er ikke klart beskrevet i regelverket.
Etter kommisjonens oppfatning var det mindre enn en time fra en katastrofe vi ikke har sett maken til i Norge i fredstid da brannvesenet startet kjøling av tankene kl. 03.05. Avkjølingen hindret katastrofen.
Været var på redningsmannskapenes side. De kalde nettene med temperatur ned i – 10, hjalp til med avkjølingen av tankene. Sommertemperatur på + 20 ville med sikkerhet utløst en BLEVE.
Faren for BLEVE
Kommisjonen uttrykker at en BLEVE (en ildkule eller Boiling Liquid Expanding Vapour Explosion) ville inntruffet mellom klokka tre og fire natt til 5. april dersom kjøling av tankene ikke hadde blitt iverksatt i tide. En evakuering av Lillestrøms befolkning var på dette tidspunktet ikke gjennomført. Over hundre mennesker ville omkommet umiddelbart, flere hundre ville blitt alvorlig skadet, mange livstruende. De som var ute, ville blitt drept av varmestrålingen. Det ville oppstått branner i mange hus, og mange kunne der vært hindret i å komme seg ut. Brannene ville herjet lenge fordi det ville gå lang tid før noen kunne begynne slokkingen. Mange av innsatsmannskapene hadde trolig mistet livet, og store deler av brannvesenets utstyr ville vært tapt. Dessuten ville betydelige deler av Lillestrøm sentrum blitt lagt i ruiner.
Muntlig kilde
- Arne Wold, tidligere brannsjef ved Nedre Romerike brann- og redningsvesen.
Kilder og litteratur
- Norges offentlige utredninger 2001:9. Lillestrøm-ulykken 5. april 2000. Digital utgave: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2001/nou-2001-09.html?id=377038
- Rapport fra helse- og sosialsektoren i Skedsmo kommune
- Rapport fra teknisk sektor i Skedsmo kommune
- Rapport om informasjonsfunksjonen fra rådmannskontoret i Skedsmo kommune
- Wold, Arne: Propanbrannen på Lillestrøm stasjon 5. til 9. april 2000. Lillestrøm 2009. Upaginert. Ill.