Kjeldearkiv:Råjern fra Målsjøen

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Råjern fra Målsjøen»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Stykket øverst på bildet er råjern med spor av varmebehandling på utsiden. Glasert på en måte, og små stein og slaggpartikler har blitt brent fast. Stykket nederst på bildet er fra pipen på en blæsterovn.
Foto: Astrid Grendstad (2013)

Råjern fra Målsjøen: Siste dag i april 2012 ble dette stykket med bearbeidet myrmalm (av enkelte kalt råjern) funnet i en veikant 20 meter vest for tunet i Målsjøgården i Klæbu kommune. Stykket veier 633 gram, og er magnetisk. På utsiden tydelige spor etter varmebehandling, og små sandkorn som sitter fast på overflaten. Blokken er delt i to, og på bruddflatene kan små hulrom sees. Disse er sannsynligvis luftblærer fra produksjon, og vitner om at jernet ikke var røstet godt nok.

I 2001 ble deler av dyrka jorda flateavdekt i forbindelse med kommunens arbeid med å legge ny vannledning. I hele det området ble det da funnet fragmenter av slagg. Det ble lett etter ovner, men ingen ble da funnet av arkeolog Knut Stomsvik (ansatt hos Sør Trøndelag fylkesarkeolog).

Senere på høsten i 2012 fant Astrid Grendstad flere slaggstykker på brinken ut mot Målsjøen, omtrent rett sør for gården. Fortsatt ingen spor etter ovner. Ikke langt fra gården ligger Blæstertjønnijn, med store mengder slagg opp i dagen.

Stykket som kalles for pipestykket har tydelige spor etter bruksområdet og funksjon denne delen fra pipa har hatt. Blæsterovnene ble dekket med leire på utsiden for at de skulle være så tette så mulig. Formålet var å slippe minst mulig oksygen til prosessen med å omgjøre myrmalm til jern. Det er spor i leira etter to fingre, og de fra en kraftig mannshånd. På innsiden av stykket er det spor av varmeutviklingen som må ha vært der. Det sitter små fastbrente slaggrester og smelta myrmalmstykker. Etter å ha snakket med Erlend Nordlie som har skrevet en masteroppgave om produksjon av jern i Trøndelag. Han beskriver hvordan disse stykkene fra pipen kan ha sett ut. Det er få slike i samlinger i norske museum. Vanligvis ble ovnene ødelagt av tidens tann, eller de ble ødelagt for å hindre andre å bruke ovnene. Dette vet vi ikke med sikkerhet, men sannheten er at det finnes svært få så store stykker som dette er av deler som tydeligvis stammer fra en pipe. Om man kan kalle det pipe, er heller ikke sikkert er rette betegnelsen, men fra den delen av ovnen som skulle slippe ut røyken. Svært nyttig funn.